Foto: Shutterstock

Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og Syklotronsenteret ønsker å produsere radioaktive isotoper til bruk i diagnostikk og behandling av kreft på en helt ny måte.

«Det er et betydelig underskudd i verden på radiogallium og andre radioaktive elementer, så spørsmålet er ikke hvor stort markedet er, men hvor mye vi kan produsere». Det sier kjernekjemiker Bent Wilhelm Schoultz ved Universitetet i Oslo.

Kjernekjemikeren har hatt en travel uke med farting mellom Fysisk institutt på Blindern og Uppsala i Sverige. Her ligger en syklotron han låner av GE Healthcare for å teste ut den nye produksjonsmetoden av radiogallium.

Om du synes det ble mye fremmedord på én gang her nå, fortvil ikke. Vi skal ta det ned. Se også faktaboksen nederst i saken.

Når det er mistanke om at en person har kreft, så kan vedkommende få sprøytet inn et radioaktivt legemiddel i kroppen litt før skanning med en PET-skanner. Det radioaktive legemiddelet består som regel av sukker og en radioaktiv isotop av fluor, fluor-18. Siden kreftcellene er veldig glad i sukker, så vil det radioaktive legemidlet samles der det er kreft i kroppen, og kreften kan så sees ved et PET-skann.

Hvert år gjøres det flere enn 50 millioner medisinske billedtakinger av kroppen ved hjelp av radioisotoper som fluor og noen andre. Og behovet er økende, men tilgangen på radioisotopene er en propp i systemet.

«Syklotronsenteret er både en ideell og kommersiell organisasjon. Vårt mandat er å sørge for at vi har god tilgang til radiofarmaka i Norge. I tillegg til å tjene penger. Et meget godt samarbeid med Universitetet i Oslo bidrar til at vi får dette til», sier Thor Audun Saga, leder av Syklotronsenteret.

Syklotronsenteret finansierer en professor II stilling på Fysisk institutt, som Syklotronsenterets forskningsdirektør Gjermund Henriksen har. Henriksen og Schoultz er en dynamisk duo som har fulgt hverandre lenge og samarbeider tett.

Og om du husker Algeta, som utviklet det radioaktive kreftlegemiddelet Xofigo fra forskning til kommersielt produkt, og ble kjøpt opp av Bayer i 2013 for 17,6 milliarder kroner? Schoultz og Henriksen var de første ansatte her.

Må til Sverige for egnet syklotron

Det er krevende å produsere radioaktive isotoper, og ikke minst radioaktivt fluor til bruk i PET-skann. Det kreves en syklotron, en partikkelakselerator, for å produsere radioaktive isotoper, og en rekke mennesker som skal godkjenne produksjonen av én batch med legemiddelet. Det er derfor forskerne ved Universitetet og Syklotronsenteret ser om det er mulig også å bruke andre isotoper.

«Rent kjemisk, teknisk og administrativt er det krevende å produsere radioaktive legemidler med fluor-18 til bruk i PET i mennesker. Ved å erstatte fluor-18 med radiogallium blir dette mindre krevende, ikke minst fordi mindre komplisert kjemi i produksjonen kan gi forenklede godkjenningsprosedyrer for det ferdige legemiddelet», sier kjernekjemiker Bent Wilhelm Schoultz.

Radioisotoper kan lages basert på syklotron- eller kjernereaktorteknologi. Gallium kan lages med generatorer som er basert på syklotronteknologi. Generatorene er enkle i bruk og gir en viss, liten mengde gallium, men de blir raskt mindre effektive og må skiftes ut. De er dessuten dyre og har lang leveringstid. Henriksen og Schoultz utvikler derfor teknologi for direkte produksjon av gallium med syklotron.

Reaktorproduksjon av andre klinisk viktige radioisotoper er under økende press på grunn av at mange kjernereaktorer er under avvikling. Sammen med økende etterspørsel etter radioisotoper vil dette gjøre syklotronen til en stadig viktigere produksjonsmetode for en rekke radioisotoper.

På Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo, har de en syklotron på Oslo syklotronlaboratorium, se faktaboks. Dette er Norges første og faktisk største syklotron, men denne kan ikke Schoultz og Henriksen bruke til alle de eksperimentene de holder på med.

Syklotronsenteret har også en syklotron som står inne på Rikshospitalet. Men den er fullt opptatt med å produsere radioaktive farmasøytiske legemidler basert på fluor-18, som brukes til PET-skanninger på sykehus over hele Norge. De jobber skift for å produsere nok og har ikke anledning til å bruke syklotronen til forskning.

Takket være samarbeidet med GE Healthcare i Sverige i et FORNY-prosjekt finansiert av Forskningsrådet, kan Schoultz reise over grensen og nesten til Sveriges østkyst, til syklotronen i Uppsala. Her har GE produksjon for verdensmarkedet av syklotroner i ulike størrelser og med ulike «target» for å lage forskjellige radioisotoper. Vi kommer tilbake til «target», da dette er sentralt i de innovasjonene som forskningsgruppen har forsket fram.

«Teranostikk», elegant kombinert diagnostikk og behandling

Å bruke stråling til å bekjempe kreft er ikke noe nytt. Marie Curie fikk Nobelprisen i både kjemi og fysikk for oppdagelsen av det radioaktive grunnstoffet radium i 1898 sammen med sin mann Pierre Curie. Allerede på starten av 1900-tallet brukte man radium til kreftbehandling. Radiumhospitalet i Oslo sto først ferdig i 1932, men grunnleggerne Huitfeldt og Heyerdahl jobbet med å etablere sykehuset fra 1913 av. Da fikk de en liten mengde radium fra den norske forskeren Ellen Gleditsch som jobbet i laben til Marie Curie i fem år.

Nye radioaktive isotoper kan revolusjonere måten kreft diagnostiseres og behandles på, og gallium er en av nøklene her, mener Schoultz.

«Teranostikk er betegnelsen på kombinert diagnostikk og behandling. Et legemiddel av en kreftsøkende forbindelse og gallium markerer kreftcellene som blir avbildet i en PET-skann. Bytter man gallium med en annen type radioaktiv isotop, for eksempel lutetium, kan det gi en lokal, intern strålebehandling akkurat der kreften er påvist, i én og samme prosess», sier Schoultz.

Det vil si at en pasient med kreft, selv kreft med spredning i flere organer, kan bli diagnostisert og behandlet bare ved å veksle mellom to ulike radiometaller. Behandlingen er i tillegg svært målrettet og vil derfor ha færre bivirkninger.

Saga som leder Syklotonsenteret, trekker også fram de teranostiske muligheten som gallium åpner for.

«Dette er en elegant kobling av diagnostikk med behandling som kommer til å bli mer og mer brukt framover», sier Saga.

Schoultz påpeker at teranostikk ikke er noe nytt, og det er ikke noe han og kollegaene hans har funnet opp. Men det skjer lite innen området. Schoultz tror han vet hvorfor.

«Mangel på gallium er en bremsekloss her. Inntil nylig har det vært halvannet års ventetid på galliumgeneratorer som allerede etter et halvt års tid har redusert utbytte til under halvparten Det er sånn at i dag så brukes alt gallium som er tilgjengelig fordi det er svært populært i klinikken. Dette skaper et konstant underskudd av gallium i markedet. Galliumgeneratoren er veldig ettertraktet selv om den er dyr og lite effektiv», forklarer Schoultz.

Og her kommer en viktig saksopplysning om radiofarmaka eller kortlivede radioaktive farmasøytiske isotoper. De er nettopp kortlivede, det vil si de forsvinner av seg selv. For eksempel har gallium-isotopen gallium-68 en halveringstid på litt over en time.

En rekke innovasjoner og patenter

For å øke produksjonen av radioisotoper, og da særlig gallium, så har forskere ved Syklotronsenteret og Universitetet i Oslo utviklet en rekke innovasjoner. De har for tiden tre patentsøknader basert på arbeidet sitt.

For å få en syklotron til å produsere gallium må den tilpasses produksjon av nettopp denne typen isotop. Derfor har forskerne utviklet en «targetholder» og et keramisk «target»-materiale. Et «target» i denne sammenheng er en form for målskive, som bombarderes med kjernepartikler, her protoner, som skytes ut fra partikkelakseleratoren. Protonene reagerer med materialet i «target» og danner galliumisotopen. Når et targetmateriale blir bombardert med kjernepartikler med høy intensitet så kan det smelte. Targetholderen skal beskytte targetmaterialet og syklotronen når dette skjer.

«Denne innovasjonen gjør at man kan produsere store mengder radiogallium på en sentral syklotron, for så å sende det dit pasienter skal behandles. Det betyr at sykehuset ikke trenger å ha en generator eller syklotron for å lage isotopen på stedet», sier Schoultz.

Saga tror ikke veien til markedet med å bruke radiogallium i stedet for fluor-18 nødvendigvis er så lang.

«Optimalt sett kan vi være på markedet med radiogallium produsert i syklotron i løpet av tre -fire år. Dette vil selvfølgelig være avhengig av regulatoriske krav, men vi ønsker å endre produksjonen og lage mer radiogallium, som allerede brukes i klinikken i dag», sier Saga.

Han påpeker at det er vanskelig å anslå hvor stort markedet og potensialet til radiogallium er, da dagens leverandører selvfølgelig holder kortene tett til brystet.

«Både etterspørselen og prisen på gallium er høy. Det koster omtrent 600.000 for en generator som gir to doser med gallium per dag, så vi synes dette markedet er veldig interessant», sier Saga.

Gjennombruddsåret 2019

Schoultz og Henriksen ser ut til å ha vekket mye interesse nå i 2019. Så langt har de i år fått støtte fra Forny 2020 programmet i Forskningsrådet for å verifisere at de kan produsere gallium i store nok mengder i en syklotron.

Radarparet er også tatt opp i SPARK Norway sammen med fem andre forskningsgrupper. SPARK Norway er innovasjonsprogrammet til UiO:Livsvitenskap der deltagerne får støtte til å utvikle idéene videre slik at de kan komme pasienter og samfunnet til gode.

I tillegg jobber forskerne med å utvikle en plattform som gjør at de kan utvikle andre radioisotoper av interesse, blant annet technetium. Til dette har de fått innovasjonsmidler fra Universitetet i Oslo. Og, som om det ikke var nok med det, så er prosjektet i sentrum for en ny søknad for å bli Senter for Forskningsdrevet Innovasjon, såkalt SFI, med frist høsten 2019.

SFI-et har arbeidstittelen “Isotopes for Life”, og partnerne i prosjektet inkluderer Syklotronsenteret, GE Healthcare, Bayer, Institutt for Energiteknikk, Klydon, Oslo universitetssykehus, UC Berkeley i USA og Stellenbosch University i Sør-Afrika.

«Vi har nå en rekke oppgaver klare for en stor gruppe med studenter på både master og doktorgradsnivå, for å videreutvikle arbeidet vi er i gang med. Studentene vil få muligheten til å bygge bro mellom kjernefysikk og kreftbehandling, og en teoretisk og praktisk verden», sier Schoultz.

Takknemlig for Inven2

Inven2 ved Technology Strategy Manager Elin Melby jobber med kommersialiseringsstrategien til prosjektene, der både lisensiering og selskapsetablering er aktuelt. Det er både Universitetet i Oslo og Syklotronsenteret godt fornøyd med.

«Inven2 har hjulpet oss med kontakter til industri og bistand til å få støtte fra Forskningsrådet, noe vi ellers ikke ville ha oppnådd. De stiller krav til oss, noe som gjør at både strategiene våre, vår kontakt med potensielle kunder og samarbeidspartnere og de immaterielle rettighetene i prosjektet blir bedre», sier Schoultz.

Saga i Syklotronsenteret er enig med Schoultz, og påpeker at de som kommersielt selskap ikke trenger å benytte seg av tjenestene til Inven2, men gjør det likevel.

«Inven2 har masse erfaring på patentering og bidrar godt på kommersialiseringssiden. Her jobber vi med tredjeparter som er store, globale, kommersielle selskaper og det er helt uvurderlig å ha med Inven2 i det arbeidet», sier Saga.

Fakta:

PET-skanning

PET er en forkortelse for positron-emisjonstomografi. Bilder fra PET-skanning vil avsløre opphopning av celler i høy aktivitet, slik som kreftceller.

Før PET-undersøkelsen blir det sprøytet et radioaktivt legemiddel inn i en blodåre i armen. Etter det skal pasienten hvile en times tid mens stoffet fordeler seg. Deretter startes selve undersøkelsen, denne tar omkring 20 minutter. Det radioaktive legemiddelet kan for eksempel være FDG som er et sukkerstoff med fluor-18. Kreftceller tiltrekker seg sukker – dermed hoper stoffet seg opp der det er kreftceller, og dette vil synes på bildene og være hensiktsmessig for å skille kreftceller fra andre celler. Det radioaktive legemiddelet representerer ikke en høy stråledose.

PET brukes for å:

• stille diagnosen kreft
• skille godartede forandringer fra kreftsvulster
• vurdere effekt av behandling – se om svulstvev har krympet, vokst eller er uendret
• skille arrvev etter kreftoperasjoner fra vev som består av gjenvekst av kreftceller
• vurdere utbredelse av kreftsykdom
• utrede mistanke om spredning av kreft

Kilde: Kreftforeningen

Oslo syklotronlaboratorium:

• Oslo syklotronlaboratorium (OCL) huser den eneste akseleratoren i Norge for grunnforskning på atomkjerner. Laboratoriet fungerer som et eksperimentelt senter for ulike forskningsområder og applikasjoner. Hovedfeltene er kjernefysikk og kjernekjemi i tillegg til isotopproduksjon for nukleærmedisin.
• Se mer på: https://www.mn.uio.no/fysikk/english/research/about/infrastructure/ocl/index.html

Syklotronsenteret (kort for Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS):

• Senteret er et offentlig AS som er etablert for å produsere og utvikle kortlivede radioaktive farmasøytiske produkter, såkalt radiofarmaka, til bruk i PET-skanning
• Syklotronsenteret utfører ikke PET-skanning selv, men leverer radiofarmaka til PET-klinikker i Norge
• Senteret har 30 ansatte som er lokalisert på Rikshospitalet og i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark på Radiumhospitalet

Se mer på: www.syklotronsenteret.no

The post Vil revolusjonere bruken av radioaktive legemidler appeared first on Inven2.

Ansatte i NordicNeuroLab på verdens største radiologikonferanse RSNA for å markedsføre sine produkter. Foto: NordicNeuroLab

I en årrekke har forskere ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus og bedriften NordicNeuroLab i Bergen samarbeidet tett for å forske fram, utvikle og kommersialisere nye og bedre metoder for bildediagnostikk. Nå har det resultert i et nytt produkt for avansert MR-diagnostikk som kan gi mer målrettet kreftbehandling.

I mars 2019 ble en ny lisens innvilget NordicNeuroLab fra Inven2. Lisensen er på vegne av Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, NordicCAD AS og klinikeren Kathrine Røe Redalen og MR-fysikerne Kjell-Inge Gjesdal, Endre Grøvig og Tryggve Holck Storås.

Denne lisensen gjorde det mulig for NordicNeuroLab å utvikle et produkt, som allerede er lansert i det internasjonale markedet, og som gir en mer avansert MR-diagnostikk av kreftsvulster. Det kan hjelpe kreftlegene med å gi bedre og mer målrettet behandling, samt følge effekten av behandlingen på en måte som ikke er mulig i dag.

«Det er spesielt morsomt at det er fysikere og klinikere som jobber så tett sammen på den akademiske siden, som så er med å skape noe som kan brukes av leger i behandling av pasienter på sykehusene», sier Elin Melby.Hun er Technology Strategy Manager i Inven2 og har fulgt prosjektene tett i en årrekke sammen med kollega Kristin Sandereid. Sandereid er ansvarlig for avtalene med NordicNeuroLab.

«Det samarbeidet vi har etablert med NordicNeuroLab gjennom alle disse årene er et glitrende eksempel på vinn-vinn. Hele verdikjeden med norsk forskning, norske klinikere og norsk industri samarbeider og skaper resultater som gir bedre produkter som selges på verdensmarkedet», sier Sandereid.

Ny analysemetode

Kjell-Inge Gjesdal jobber på AHUS og var sentral i utviklingen av den nye analysemetoden av MR-bilder som NordicNeuroLab har kjøpt lisensen til.

«Vi har utviklet en bildeteknikk for å vurdere endringer i cellene, uavhengig av om de er godartet eller ondartet, for så å analysere dataene. Denne bildeteknikken kalles «split-dynamics» og har den unike egenskapen at den viser både nøyaktige utseende på kreftsvulsten, samtidig som den avslører kreftcellenes tilstand ved hjelp av en rekke biomarkører», forklarer Gjesdal, og fortsetter:

«Pasienten som er inne for diagnostikk blir gitt et kontrastmiddel før vi tar MR-bildene. Etter at vi har gjennomført «split-dynamics», sitter vi igjen med to parallelle bildeserier der den ene består av mange bilder i lav bildeskarphet og en med bilder med høy bildeskarphet. Serien med lav bildeskarphet mangler de fine detaljene, men har til gjengjeld fanget opp signalendringene inne i kreftsvulsten når kontrastmiddelet strømmer gjennom. Dette klarer ikke det menneskelige øyet eller hjernen å gjøre, da det er snakk om veldig små og raske endringer,» sier Gjesdal.

Denne måten å ta MR på genererer voldsomt med data, og Gjedal og hans doktogradstudent Grøvig som jobbet inn på dette, skjønte at de trengte en egen software for å analysere dataene.

Og her kom Atle Bjørnerud inn i prosjektet. Han har samarbeidet med NordicNeuroLab i en årrekke, og er en kløpper på utvikling av software.

«Jeg startet å samarbeide med NordicNeuroLab allerede i 2003, og har vært sentral i å utvikle softwaren som NordicNeuroLab markedsfører som nordicICE. Jeg har brukt mye tid på å videreutvikle denne opp gjennom årene», forteller Atle Bjørnerud. NordicNeuroLab har flere produkter på markedet basert på tidligere lisenser med Inven2 basert på Bjørneruds arbeid.

Bjørnerud er fysiker og til daglig gruppeleder for en forskningsgruppe på OUS innen MR-bildediagnostikk og også en del av ImTech-senteret.

Prosjektet fikk midler av Helse Sør-Øst, noe som gjorde det mulig å leie inn Bjørnerud til å skrive selve koden for softwaren som NordicNeuroLab nå har lisensiert.

Utvider nisjen for NordicNeuroLab

Administrerende direktør I NordicNeuroLab Thomas Lie Omdahl er begeistret for den nye lisensen.

«Dette virker veldig spennende. Vi jobber nå med å implementere den nye softwaren inn i NordicICE for å teste den ut før kommersialisering. Vi gir da forskningsgrupper vi allerede har et samarbeid med muligheten til å prøve ut denne nye applikasjonen. De publiserer i vitenskapelig tidsskrifter og er resultatene så gode som vi tror, så blir dette kommersielt tilgjengelig for apparatene våre og tilbudt Siemens og GE i løpet av de neste to årene», sier Lie Omdahl.

NordicNeuroLab ble etablert i 2001 basert på forskning fra Haukeland universitetssykehus, og består i dag av 45 ansatte i Bergen, USA og Europa.

Tradisjonelt har NordicNeuroLab levert tjenester innen diagnostikk av hjernen, hvor de er ledende innen sin nisje, men ser nå på kreft som et potensielt viktig satsingsområde for framtiden. Dette nye produktet basert på lisensavtalen med Inven2 passer veldig godt inn i den nye satsningen.

God drahjelp fra Inven2

Både Lie Omdahl, Bjørnerud og Gjesdal skryter av samarbeidet med Inven2 og hverandre.

«Vi har fått kjempestøtte og drahjelp fra Inven2 på dette prosjektet», sier Gjesdal, og Lie Omdahl følger opp:

«Vi har hatt et fantastisk samarbeid med Inven2 og Atle Bjørnerud gjennom mange år. Vi ser nå at nordicICE blir brukt mer utenfor hjernen, på kreft i prostata og bryst, og det blir spennende å utvide vårt forretningsområde i den retningen framover.»

Han påpeker at samarbeidet med Inven2 er ryddig og proft og at selskapet bare har gode erfaringer å vise til så langt.

«Det er viktig at vi kan gå i dialog og forhandle kontrakter som er gode for alle parter. Vi tør sette i gang fordi de initiale kostnadene ikke er for høye, og det gjør det mer effektivt og attraktivt å kommersialisere», sier Lie Omdahl.

Samarbeider med sykehus i Seoul

I starten konsentrerte forskerne seg om brystkreft og tykk- og endetarmskreft, men nyheten om dette nye analyseverktøyet reiste raskt til Korea, der forskere i Seoul allerede har blitt med i et samarbeid med AHUS og OUS på prostatakreft.

Lie Omdahl forteller at mange av sykehusene i Seoul allerede bruker produkter fra NordicNeuroLab, og at forskningsgruppene her er raske til å ta i bruk ny teknologi.

«De har mange pasienter i Sør-Korea, så det går raskt å validere ny teknologi, noe som gjør det veldig attraktivt å samarbeide med dem», sier Lie Omdahl.

I desember ble produktet lansert på markedet.

The post Vellykket samarbeid for bedre bildediagnostikk appeared first on Inven2.

Foto: Anders Bayer, OUS

Johanna Olweus er professor og leder K.G Jebsen senteret for immunterapi mot kreft. Hun er også leder for Seksjon for kreftimmunologi ved Institutt for kreftforskning. Utenfor kontorvinduet hennes bygges det nye klinikkbygget på Radiumhospitalet. Inne jobber hun og gruppen hennes på 16 fremragende forskere med å løse et stort behandlingsproblem innen immunterapi.

«Immunterapi er det største som har skjedd innen kreftbehandling de siste 10-15 årene. Fremdeles er det likevel mange pasienter som ikke nyter godt av terapien og flertallet blir ikke kurert av immunterapi», sier Johanna Olweus, bak en stor og tilsynelatende rotete kontorpult.

Men bare tilsynelatende. Olweus har oversikten over papirene, og gruppen hennes har mye innovasjon på gang, noe som reflekteres i en rekke pågående prosjekter hos Inven2. Det jobbes hardt og mye her på kontoret og det tilstøtende laboratoriet. Johanna er full av lovord over sine medarbeidere.

«Det er en fantastisk dyktig gjeng», sier hun.

Olweus har akkurat blitt valgt inn i styret til CIMT, som er en forkortelse for «Association for Cancer Immunotherapy». CIMT er Europas ledende forbund for forskere som jobber for å bekjempe kreft med immunterapi. Og Olweus er klar på at internasjonalt samarbeid er viktig for å lykkes med både forskning og innovasjon på høyt nivå.

«Da vi fikk K.G. Jebsen status i 2013 fikk vi av K.G Jebsen Stiftelsen lov til å inkludere en internasjonal partner, Ton Schumacher. Han er en av verdens absolutt fremste forskerne innen immunterapi. Det gjorde at vi kunne intensivere det samarbeidet vi allerede hadde med ham. Det er viktig for doktorgrads- og postdoktorgradsstudenter å se hvordan man forsker i utlandet og få mulighet til å jobbe i fremragende internasjonale laboratorier», sier Olweus.

K.G. Jebsen Senteret for immunterapi mot kreft var ett av få sentre som fikk forlenget sin finansiering av stiftelsen, og er nå inne i sitt siste år med finansiering.

Påvirker kroppens eget immunforsvar

Om du er usikker på hva immunterapi er, så kan det enkelt sies å være å påvirke kroppens eget immunsystem til å identifisere og drepe kreftceller. Kreftceller kan nemlig tilegne seg egenskapen å gå under radaren på immunforsvaret. På den måten kan kreften spre seg i det stille i kroppen, uten at det oppdages.

«Innen immunterapien så har særlig sjekkpunkthemmerne og CAR-T behandlingen vist seg å være effektiv. Sjekkpunkthemmerne tar av bremsen på immunsystemet som kreften har satt på. Dermed kan immunforsvaret ved T-celler, gjenkjenne og drepe kreftcellene», forklarer Olweus.

I dag responderer opp til 40 % av kreftpasientene på behandling med immunterapi, men bare et fåtall blir helt kurert.

«CAR-T er en mer avansert behandling enn sjekkpunkthemmerne. Her blir T-celler genmodifisert utenfor kroppen til pasienten. Der får T-cellene satt på et antistoff som gjenkjenner et spesifikt protein på overflaten hos for eksempel B-cellene i immunforsvaret. På den måten kan CAR-T drepe kreft av blant annet typen leukemi hos noen voksne og barn», sier Olweus.

I motsetning til sjekkpunkthemmere, kan CAR-T kurere ca 40% av pasienter med ulike typer B-celle leukemi og B-cellelymfekreft. Dette er pasienter som det tidligere ikke fantes håp for.

Men, CAR- T har sine klare begrensninger for kreftformer som ikke stammer fra B celler.

«CAR-T binder seg til et overflateprotein som sitter i cellemembranen på B-cellene. Men behandlingen, som den foreligger nå, skiller ikke på friske celler og kreftsyke celler, og dreper alle B-celler», sier Olweus.

Det går greit, for vi mennesker kan klare oss uten B-celler, men det er ikke like greit når det kommer til en del andre organer i kroppen.

«Det er et generelt behov for å kunne gjenkjenne flere spesifikke proteiner hos kreftceller og helst også på innsiden av cellene, siden det er der de fleste spesifikke proteinene befinner deg. Dette vil gi oss langt flere muligheter og vil løse et stort problem innen immunterapi», sier Olweus.

Som sagt, så kanskje gjort.

Utnytter prinsipp fra transplantasjon

Olweus og hennes gruppe har tatt tak i denne problemstillingen med proteinene som må nås på innsiden av cellene med behandling ved å bruke et prinsipp fra transplantasjon.

«Når en person får transplantert inn et organ, for eksempel en nyre, så er det som regel forskjeller mellom giver og mottager i vevstypen. Dette går likevel bra så lenge pasienten får immundempende medisiner.  Men hvis medisineringen stoppes, avstøtes organet raskt. Man har sett at hos pasienter som har fått transplantert inn et organ hvor det allerede finnes kreft, så kan også kreften i dette organet bli avstøtt om de immundempende medisinene stoppes», forklarer Olweus.

Denne mekanismen for avstøtning skyldes at immunapparatet hos pasienten som får transplantert et organ, vil gjenkjenne normale proteiner presentert i kontekst av et fremmed vevstypemolekyl på de transplanterte cellene, og dermed starte en svært kraftig immunologisk betinget avstøtningsreaksjon.

«Det er denne avstøtningsmekanismen vi utnytter til å lage nye T-cellereseptorer (TCR) til å utvikle immunterapi som vi håper kan gi resultater for pasienter som det i dag er lite håp for», sier Olweus.

En av fordelene ved å benytte seg av T-cellereseptorer i stedet for antistoffer slik man gjør i CAR-T behandling, er at T-cellereseptorer kan gjenkjenne proteiner både utenpå og inni cellene.

«Dette gir oss helt nye muligheter når det kommer til målstyring av T-celler fordi man får mange ganger flere mål å velge mellom», sier Olweus.

Teknologien Olweus og gruppen hennes har utviklet, er en såkalt plattformteknologi som vil kunne generere en rekke nye T-cellereseptorer basert på det samme prinsippet. Teknologien er patentbeskyttet, og arbeidet med patenteringen og kommersialiseringen er gjort i samarbeid med Inven2.

Forskerne har nå identifisert en rekke T-celle reseptorer som bør kunne fungere mot ulike kreftformer. Hovedfokuset er så langt på blodkrefttyper som i dag ikke kan kureres, men også noen solide svulster.

Stor tro på teknologien

Forskerne har gjennomført flere prekliniske forsøk på celler og forsøksdyr, med lovende resultater. Det gjenstår imidlertid å se om prinsippet fungerer i mennesker.

«Det er virkelig spennende å jobbe med Johanna Olweus og gruppen hennes. Vi jobber med mange av prosjektene de har spunnet ut av forskningen sin, og vi ser nå på mulighetene for å opprette et selskap som skal kommersialisere TCR-teknologien de har utviklet. Vi har stor tro på dette prosjektet, og gleder oss til å jobbe med en mulig selskapsetablering», sier Are Klevan.

Klevan jobber som prosjektleder i Inven2 og har med seg Kristin Sandereid som forretningsutvikler i dette arbeidet.

Trenger infrastruktur

Olweus er klar på at det er en rekke gode miljøer innen immunterapi mot kreft ved Oslo universitetssykehus, men at det nå skorter på infrastruktur.

«Skal vi fortsette å hevde oss internasjonalt må vi få til et løft innen infrastruktur. Vi ønsker oss en nasjonal satsing i Oslo på immungenterapi. Dette er et felt hvor utvikling av behandling nå er dyr og krever avansert utstyr, men på samme måte som innen gensekvensering forventes prisene å falle betydelig framover», sier Olweus.

Hennes drøm er å etablere tilsvarende infrastruktur som man har på de amerikanske toppuniversitetene og sykehusene University of Pennsylvania og Memorial Sloan Kettering, som er toneangivende globalt i utviklingen av ny kreftbehandling.

«Her har de alt in-house, noe som utgjør en enorm forskjell. I dag er det lang ventetid på teknologier vi trenger i vårt arbeid som virusproduksjon og transduksjon. Vi må få dette på plass, ellers går toget fra oss», sier Olweus.

Hun er veldig takknemlig for støtten og hjelpen hun har mottatt fra Forskningsrådet, Kreftforeningen, Helse Sør-Øst og Inven2, og berømmer viljen deres til å satse på risikable innovasjonsprosjekter som hun og hennes gruppe har jobbet med de senere årene.

Olweus har ledet arbeid som forskningsgruppen har publisert i Science og i journaler i Nature-paraplyen, noe som viser at forskningen holder høy internasjonal standard.

Og dette har ikke gått upåaktet hen.

Olweus selv har fått et prestisjetungt samarbeid med Kite Pharma/Gilead, et av de ledende globale selskapene innen utvikling av immunterapi. Olweus trekker imidlertid fram at det er flere andre gode miljøer innen immunterapi i Oslo som har fått til resultater av høy internasjonal kvalitet.

«Et godt eksempel er arbeidet til Professor Kalle Malmberg, som også er gruppeleder ved Seksjon for kreftimmunologi og akkurat har kommet hjem igjen til Institutt for Kreftforskning etter et års opphold ved UC San Diego. Kalle har etablert et omfattende samarbeid med Fate Therapeutics, et verdensledende biofarmasøytisk firma innen celleterapi i USA. Dette viser at vi kan gjøre oss gjeldende internasjonalt», avslutter Olweus.

The post Kan ha løst et kjempeproblem innen immunterapi appeared first on Inven2.