Foto: Cardinor.

Norske CardiNor er nå snart i mål med en ny prognostisk test for alvorlig hjertesykdom. 

– CardiNor bringer videre stolte norske tradisjoner for diagnostiske og prognostiske tester innen hjerte-kar feltet. Nt proBNP som ble utviklet av kardiolog Christian Hall og senere lisensiert ut til Roche er den mest brukte testen innen diagnostikk av hjertesvikt. Nå er CardiNor snart i mål med en viktig test innenfor en annen del av dette sykdomsområdet, det er vi veldig stolte av og glade for, sier Olav Steinnes.

Steinnes er CFO i Inven2 og har jobbet med CardiNor i en årrekke sammen med Kirsten Stangebye og tidligere ansatt Jørund Sollid.

GJENNOMBRUDD PÅ BAKGRUNN AV STOR STUDIE

– Secretoneurin er en «missing link» innen diagnostikk av alvorlig hjertesvikt, og vi har utviklet en enkel test på bakgrunn av en stor klinisk studie kalt SMASH-1. Her har vi samlet inn blodprøver fra over 500 hjertepasienter med ICD implantert. På bakgrunn av analyser av dataene fra disse pasientene, har vi nå dokumentert i en stor klinisk studie at et forhøyet nivå av secretoneurin i blodet er assosiert med arytmi og dermed forhøyet risiko for død, sier Dag Christiansen.

Christiansen er administrerende direktør i selskapet. Han er ansvarlig for kommersialiseringsløpet hvor selskapet snart er i mål med en svært viktig milepæl når CE-merkingen foreligger i løpet av dette halvåret. Vi har meget gode partnere både på leveranse av unike antistoffer gjennom avtaler med Bioventix Ltd og på produksjon av selve kittet med finske Kaivogen.

–Vi er nettopp ferdig med en emisjon som ble fulltegnet, så nå har vi midler til å videreutvikle både produktet og selskapet sier Christiansen.

Dag Christiansen er CEO i Cardinor. Foto: Cardinor.

BETYR MYE FOR PASIENTENE

En av klinikerne som har vært sentrale i å utarbeide det forskningsmessige fundamentet for å bruke secretoneurin som en indikator for hjertearytmi er tidligere nevnte kardiolog og professor Torbjørn Omland. Han leder den kardiovaskulære forskningsgruppen ved Akershus universitetssykehus (AHUS) og leder også universitetsfunksjonen ved samme sykehus.

– I dag setter vi inn en hjertestarter, ICD, hos pasienter vi frykter kan få livstruende arytmi. Hos pasienter som ikke har hatt hjertestans, vurderes risikoen hovedsakelig på bakgrunn av målinger av hjertets pumpekraft. Forskning viser at dette ikke er en veldig treffsikker indikator for hvem som har bruk for hjertestarter. Vi trenger et nytt verktøy som kan supplere målingen av hjertets pumpekraft, sier Omland.

I dag blir pasienter både over- og underbehandlet fordi det er så vanskelige å predikere hvem som kommer til å få livstruende hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans.

– Vi er nå i gang med videre klinisk forskning på secretoneurin på andre hjertepasienter enn dem som deltok i SMASH-1. Det er viktig for å ytterlige dokumentere at dette er en god prediktor for livstruende hjerterytmeforstyrrelser i flere forskjellige kliniske kohorter. Vi samarbeider tett med Boston Scientific, som produserer ICD og er et av de mest anerkjente kardiovaskulære forskningsbaserte leverandører av medisinsk-teknisk utstyr verden over, sier Omland.

Han påpeker at det amerikanske firmaet neppe hadde ønsket å samarbeide med de norske forskerne og CardiNor om de ikke delte troen på at secretoneurin kan ha en plass i utvelgelsen av hjertepasienter som skal få ICD.

–Boston Scientific har mye data på amerikanske hjertepasienter som vi nå får tilgang til, blant annet biobankmateriale. Det gjør at vi kan få enda mer data på effekten av secretoneurin som prognostisk test, sier Omland.

Han kan ikke gå så nøye inn på de kliniske dataene de allerede har, fordi de ikke er publisert ennå, men han røper at de er lovende.

LANDET EUROSTARS-MIDLER

Finansieringen av forskning og utvikling i CardiNor har i stor grad vært gjennom offentlige støtteordninger.

– Prosjektet startet som et FORNY-prosjekt i 2015 finansiert av Forskningsrådet og har senere også fått ytterligere midler herfra og Innovasjon Norge, sier Christiansen.

Ikke minst har CardiNor fått mye støtte av EU i form av et Eurostars-prosjekt i samarbeid med forskerne fra AHUS, bedrifter i Storbritannia og Finland. Dette har finansiert mye av utviklingen av teknologien som ligger til grunn for testen. I tillegg har de fått midler gjennom EUs støtteordning for små- og mellomstore bedrifter.

– Produktet vårt er basert på en immunologisk metode en såkalt ELISA-test. Dette er en testmetode som brukes av sykehus verden over. Testen måler nivået av secretoneurin i blodet. Et forhøyet nivå forteller da kardiologene at pasienten har økt risiko for arytmi og

er i risikosonen for hjertesvikt og potensiell død. Dette er veldig verdifull informasjon for å gi pasienten riktig behandling, sier Christiansen.

Han er godt fornøyd med utviklingen av selskapet og mener 2020 var året da brikkene falt på plass da de både fikk et «proof of concept» for testen gjennom den kliniske studien SMASH-1 og produktutviklingen som har resultert i et produkt som allerede er i bruk i forskningssammenheng.

–Vi har to ansatte i Bodø som har vært viktige i denne første fasen. Arne Ludvig Faaren er tidligere ansatt ved Axis-Shield og har verdifull kompetanse derfra. Nettverket derifra har vært meget viktig for oss, sier Christiansen.

Selskapet er nå i spennende dialog med flere store aktører innen diagnostikk på verdensmarkedet, og 2021 vil bli et avgjørende år for veien videre for selskapet.

–Industriaktørene er selvsagt svært opptatt av de kliniske dataene vi kan legge fram. Med gode data, kan det være aktuelt med lisensiering av deler av teknologien eller oppkjøp av selskapet. Hva som blir utfallet her er altfor tidlig å si, men selskapet er i en unik posisjon, så det er spennende dialoger, sier Steinnes.

Foto: Cardinor.

The post Cardinor appeared first on Inven2 oppsummering av 2021.

Georg Vo Beiske (t.v.) er CEO i nyetablerte Tribune Therapeutics. Ole Jørgen Kaasbøll er en av oppfinnerne bak selskapet, og går inn som forskningssjef. Foto: Marius Øgaard.

Forskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus kommersialiseres nå gjennom det nyetablerte selskapet Tribune Therapeutics. Selskapet skal ledes av Georg Vo Beiske som har bakgrunn fra HealthCap, Algeta og Bayer, og de største investorene er internasjonalt anerkjente HealthCap og Novo Seeds.

Forsker og lege Ole Jørgen Kaasbøll og professor Håvard Attramadal har, etter mange års grunnforskning ved Institutt for Kirurgisk Forskning ved Oslo universitetssykehus og Universitet i Oslo, funnet ut hvordan et signalmolekyl sentralt for utviklingen av fibrose fungerer.

– Basert på denne forskningen har vi funnet opp et molekyl som kan utvikles til å behandle fibrose i kroppens organer, sier professor Håvard Attramadal.

Fibrose er arrdannelse inne i kroppen, og er et resultat av mange ulike sykdommer. Fibrose kan oppstå i vitale organer som lunge, lever og nyre. Noen av de fibrotiske sykdommene er svært dødelige, andre kan pasienter leve lenge med.

–Dødelighet eller mulighet for å leve med en kronisk fibrose avhenger av hvor mye fibrosen slår ut funksjonen i et organ, eller om det finnes etablert behandling, sier Kaasbøll.

Oppfinnerne bak Tribune Therapeutics Håvard Attramadal og Ole Jørgen Kaasbøll. Foto: Piritta Nyberg, Oslo universitetssykehus.

MØTTES PÅ NORDIC LIFE SCIENCE DAYS

Kaasbøll går inn som forskningssjef i nyetablerte Tribune Therapeutics, og med seg som CEO har han Georg Vo Beiske.

De to møttes for første gang i 2019 da Kaasbøll dro til den nordiske livsvitenskapskonferansen Nordic Life Science Days sammen med Ken Rosendal fra Inven2. Rosendal er forretningsutvikler for Kaasbøll og Attramadal i Inven2.

–Vi hadde en rekke partneringmøter med legemiddelfirmaer som jobber med fibrose, samt Georg fra HealthCap. Vi fikk gode tilbakemeldinger på forskningen fra selskapene og HealthCap, og det var på mange måter starten på selskapet som ble sådd der, sier Kaasbøll.

Vo Beiske er farmasøyt og har lang fartstid fra norsk biotekbransje i suksessen Algeta og ble med over i Bayer, da de i 2013 kjøpte Algeta for nær 18 milliarder norske kroner. De siste to årene har han vært ansatt i HealthCap, et risikokapitalfond, som er et av Nordens ledende investeringsselskaper innen livsvitenskap.

–HealthCap screener utrolig mange prosjekter, og investerer i noen nøye utvalgte, så det er en fjær i hatten for forskerne å få dem med på eiersiden, sier Vo Beiske.

En annen prestisjefull eier er danske Novo. De ga forskningsstøtte, såkalt pre-seed grant, til Attramadal og Kaasbøll allerede i 2019 gjennom Novo Seeds, og Novo er nå med på eiersiden på lik linje som HealthCap.

Selskapet Tribune Therapeutics ble formelt stiftet av oppfinnerne, HealthCap og Novo i 2020 og en eksklusiv lisens på viderutvikling av molekylet ble forhandlet frem med Inven2 i starten av 2021.

Tidligere har forskerne også fått støtte fra Norges forskningsråd sitt innovasjonsprogram for bioteknologi, Biotek2021, og de er også en del av SPARK, innovasjonsprogrammet for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

–Vi ble tatt opp i SPARK i 2019 og fikk gjennom programmet mentoring av blant annet Wenche Marie Olsen. Hun har lang fartstid fra norsk bioteknologi, blant annet Lytix Biopharma, nå Pharmasum Therapeutics. Hun utfordret oss på tidslinjene våre og anbefalte oss å komme i kontakt med investorer og legemiddelindustri tidlig for å få tilbakemeldinger, sier Kaasbøll.

CEO i Tribune Therapeutics Georg Vo Beiske. Foto: Cecilie Vo Beiske.

UTVIKLING OG VALG AV INDIKASJON

Å videreutvikle et biologisk legemiddel fra et molekyl til behandling av pasienter globalt, er et langt og krevende løp. Mye utvikling gjenstår for selskapet, og de kommer til å trenge mye kapital i årene som kommer.

–Planen framover nå er å velge indikasjon, det vil si hvilken fibrotisk sykdom, vi skal konsentrere oss om i første omgang. Før vi kan starte studier i mennesker så kreves det ytterligere forskning og utvikling av molekylet. Et viktig første steg er produksjon av molekylet i større skala, sier Kaasbøll.

For Vo Beiske som CEO er det særlig kapitalinnhenting som kommer til å stå på agendaen, og den vil skje i flere trinn ettersom utviklingen av molekylet når ulike milepæler.

–Tribune er på et veldig tidlig stadium i utviklingen, men vi har god erfaring med å syndikere våre investeringer med HealthCap og ser fram mot å følge selskapet videre, sier João Ribas som jobber i Novo Holdings.

Joao Ribas, Novo Holdings. Foto: Kate L Photography.

Flasker som inkuberes på laben. I flaskene lages det protein, som er en del av framgangsmåten for å lage legemiddelkandidaten til Tribune Therapeutics. Foto: Ole Jørgen Kaasbøll.

The post Tribune Therapeutics appeared first on Inven2 oppsummering av 2021.

Foto: Shutterstock.

30 % av pasientene på sykehus, sykehjem eller i hjemmetjenesten lider av sykdomsrelatert underernæring. Forsker Mari Mohn Paulsen tok for seg denne utfordringen i sin doktorgrad, og har i samarbeid med utviklere ved USIT (Universitetet i Oslos senter for informasjonsteknologi) laget et CE-merket beslutningsverktøy som kan forebygge og behandle underernæring. Både helsepersonell og pasienter gir verktøyet tommelen opp.

FoodCapture er navnet på det digitale, klinisk verktøyet som Mari Mohn Paulsen og USIT har laget. Produktet består av en pasient-app med tilhørende webrapport for helsepersonell.

Mari Mohn Paulsen. Foto: Gunnar F. Lothe, UiO

Mye av forskningen og utviklingen som ligger bak, er gjort ved avdeling for blodsykommer ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Nå skal avdelingen ta verktøyet i bruk som første betalende kunde av firmaet FoodCapture, etablert av Inven2 for å kommersialisere nyvinningen.

– Dette er en gladsak. Vi er med på mange studier, men få har gitt oss et produkt som både sykepleierne og pasientene vil ha tilbake. Jeg er personlig overbevist om at pasientene spiser mer og bedre ved hjelp av appen. I tillegg letter den sykepleiernes arbeidshverdag betraktelig, sier Astrid Eidesvik Lie. Hun er enhetsleder for sengeposten på avdeling for blodsykdommer.

The post FoodCapture appeared first on Inven2 oppsummering av 2021.