Man skulle tro forsker Gunnveig Grødeland hadde fått nok av pandemi. Da covid-19 herjet Norge ble hun rikskjendis nær over natten. Alle journalistene skjønte at denne forskeren kunne de intervjue om viruset, samt vaksinene som først var under utvikling og senere ble markedsgodkjent og tatt i bruk. Medieoppslagene var mange, men Grødeland selv leste dem aldri.

-Nei, da hadde jeg ikke fått gjort noen ting, ler hun blidt.

Vi sitter på kontoret hennes på avdeling for immunologi ved Universitetet i Oslo, som ligger på Rikshospitalet på Gaustad. Her leder hun en egen forskningsgruppe, som er en del av både universitetet og Oslo universitetssykehus.

-Kommunikasjonsavdelingen på universitetet mener jeg figurerte i nær 800 oppslag i året, så skulle jeg lest dem, analysert dem og tenkt over hva jeg sa, eller hvordan jeg ble framstilt, nei, det hadde ikke gått, sier hun, mens hun rister på hodet.

23. oktober i år figurerte hun imidlertid nok en gang i media, nærmere bestemt i Aftenposten og på TV2-nyhetene. Denne gangen var hun ikke «bare» ekspert, men artikkelens hovedperson, sammen med veterinæren og den friske, frivillige Helene. Helene er den første personen i verden som har fått fugleinfluensavaksinen til Grødeland.

Overskriften lød: «Den neste pandemien kan bli mye verre enn koronaen. Her blir en ny vaksine testet på Helene Oldeide».

Den neste pandemien? Verre enn koronaen?

EGENUTVIKLET VAKSINE

Det var jo selvfølgelig ikke bare talegavene til Grødeland som gjorde henne til et yndet intervjuobjekt gjennom pandemien. Siden hun flyttet til Oslo i 2007, 2008 for å jobbe i forskningsgruppen til professor Bjarne Bogen, har forskning og utvikling av en vaksine mot fugleinfluensa vært kjernen av hennes virke.

-Jeg hadde Agnete Brunsvik Fredriksen som biveileder på min doktorgrad, og forsket videre på mye av det hun jobbet med før hun gikk til Vaccibody på heltid, sier Grødeland.

Vaccibody er i dag Nykode Therapeutics, et av Norges mest kjente og største biotekselskap. De utvikler blant annet vaksiner mot kreft, alene og i samarbeid med store amerikanske selskap som Roche Genentech og Regeneron, og har tatt den kommersielle reisen som Grødeland nå har startet på med fase I studien.

-Lengre enn denne fase I studien kommer vi ikke med det som er tilgjengelige finansieringskilder for akademisk forskning, så dersom dataene er gode, må vi finne annen type finansiering. Jeg er i dialog med store legemiddelselskap som gjerne vil høre fra meg når dataene er klare, sier Grødeland.

Det vil de være høsten 2024, noe som selvfølgelig er veldig spennende, men bare det å starte denne studien i mennesker var en utrolig milepæl etter så mange år med grunnforskning, forteller Grødeland.

-Det var jo så komisk, tragikomisk egentlig, men jeg må bare fortelle fra da Helene skulle få den første vaksinen. Vi injiserer ikke vaksinen i muskelen, men bruker en pistol, såkalt jetinjektor, til å skyte den inn i huden med lufttrykk. Tror du ikke den sviktet akkurat da vi skulle vaksinere, til tross for at den fungerte perfekt tidligere på dagen? Og her satt Helene klar, og Aftenposten og TV2 var på plass. Typisk ikke sant at denne teknikaliteten skulle svikte. Vi måtte bare sende alle hjem igjen, ler Grødeland.

Det ordnet seg uken etter da vi fikk tilsendt en ny jetinjektor fra Danmark, og Helene er i dag blitt vaksinert to ganger, og nye frivillige er også vaksinert.

Ønsker du å bli med i studien – da kan du lese mer informasjon om dette her.

Forskningssykepleier Linda Skeie gir Helene Oldeide den aller første vaksinen mot fugleinfluensa. Vaksinen gis med en tropis, en jetinjektor, som skyter vaksinen rett inn i huden. Foto: Gunnveig Grødeland

INVEN2 VÆRT MED SIDEN 2015

Grødeland, professor Bjarne Bogen og Agnete Brunsvik Fredriksen meldte inn fugleinfluensavaksinen som en oppfinnelse til Inven2 tilbake i 2015.

Siden da har en rekke personer i Inven2 jobbet med den kommersielle siden av utviklingen av vaksinen. Kjerneteamet består i dag av prosjektleder Eirik Torheim, forretningsutvikler Peter Skorpil, Kirsten Stangeby med patentering og IPR og advokat Helle Thorsen på avtalesiden.

-Det er veldig fint å samarbeide med Gunnveig. Hun er en energisk forsker som får ting gjort. Denne vaksinen, dersom den virker som vi håper og tror, vil gi en sterk, bred og spesifikk immunrespons med god beskyttelse allerede fra første dose, sier Skorpil.

Den kommersielle veien etter at fase I studien gitt gode data, er ikke lagt enda. Her er det flere muligheter. En mulighet er å lisensiere ut vaksinen til et legemiddelfirma, en annen er å gå i kompaniskap med for eksempel CEPI, The Coalition for Epidemic Preparedness Innovations, som har mandat om å akselerere utviklingen av vaksiner som det vil være behov for dersom det kommer en ny epidemi eller pandemi, eller søke støtte fra Bill og Melinda Gates Foundation eller tilsvarende filantropiske institusjoner.

Det å kommersialisere en vaksine som verden kanskje kan ha bruk for i tilfellet en pandemi er utfordrende, men både teamet i Inven2 og Grødeland er optimister.

-Den nylige pandemien har vist at vi må ha beredskap mot nye pandemier. Fugleinfluensa smitter allerede mellom fugl og mennesker i Asia, og mennesker blir både syke og dør av viruset, sier Skorpil.

Peter Skorpil er forretningsutvikler i Inven2. Foto: Inven2/Moment Studio.

Og da er vi tilbake til de alvorstunge ordene til Grødeland om at en pandemi forårsaket av fugleinfluensa vil være mer alvorlig enn en pandemi forårsaket av covid-19 viruset.

-Ifølge WHO så har fugleinfluensaviruset en dødelighet på 39%. Jeg mener intervallet ligger mellom 20 – 90 % avhengig av hvilken variant det er snakk om. Dersom viruset muterer slik at det kan smitte mellom mennesker på regulær basis, står vi ovenfor en alvorlig pandemi, sier Grødeland.

Til sammenligning så var dødeligheten til covid-19 på mindre enn én prosent.

Årsaken til at dødeligheten for fugleinfluensa kan være så mye høyere, er at dette er et virus som ikke ligner de andre virusene vi mennesker vanligvis er eksponert for. Immunforsvaret vårt har dermed ikke noen grunnbeskyttelse mot det, og kan ikke bekjempe det, før denne grunnbeskyttelsen er på plass. Grunnbeskyttelsen kan vi som populasjon få gjennom for eksempel en vaksine, eller at verdens befolkning har gått gjennom en pandemi. Det siste er ikke et ønsket scenario grunnet den høye dødeligheten.

DNA-TEKNOLOGI GIR KJAPP OG GOD BESKYTTELSE

Fugleinfluensavaksinen til Grødeland er grundig testet på en rekke ulike arter med dyr, som mus, ilder, gris og ape. Bakgrunnen har vært å se på sikkerheten til vaksinen, men også for å måle immunresponsene, som sier noe om hvor raskt og hvor effektivt vaksinen kan gi beskyttelse.

-Vaksinen vår er en DNA-vaksine der overflateproteinet av fugleinfluensaviruset vil sendes rett til de mest relevante immuncellene etter at DNA er omformet til protein av cellene våre. Til sammenligning med mRNA-vaksiner gjør DNA-formatet den mye mer stabil, og vaksinen kan lagres uten temperaturkontroll både i Sahara og i Antarktis. Forsøkene vi har gjort på dyr viser at den gir god beskyttelse ved lave vaksinedoser, og ikke minst en langvarig god immunrespons, sier Grødeland.

-Det ser vi fordi vi finner antistoffer som kan blokkere fugleinfluensaviruset fra å smitte oss i blodet til dyra. I tillegg finner vi T-celler som kan fjerne eventuelle celler som viruset har trengt inn i fra kroppen. Det er akkurat dette vi håper vi skal se hos mennesker også, sier Grødeland.

Det neste året blir spennende i så måte.  

Høstens utbrudd av fugleinfluensa langs kysten av Nord-Norge som drepte opp mot 30.000 måker primært, var i så måte en guffen påminnelse om at fugleinfluensaen er på dørterskelen vår, og at det er viktig å være forberedt.

Fakta fugleinfluensa

• Fugleinfluensa er en viral infeksjon som primært rammer fugler, men kan også smitte til mennesker og andre dyr
• Sprer seg fort og har høy dødelighet i fuglepopulasjoner, spesielt blant tamfugler som kyllinger. Symptomer inkluderer pusteproblemer, nedsatt eggproduksjon, og plutselig død
• Flere utbrudd globalt, spesielt i Asia, Europa og Afrika. Større utbrudd kan ha betydelig økonomisk innvirkning, spesielt på fjærfeindustrien.
• Myndigheter og helseorganisasjoner overvåker og kontrollerer utbrudd gjennom karantener, nedslakting av infiserte flokker, og andre tiltak
• Forårsaket av influensavirus A. Det finnes mange forskjellige stammer, med H5N1 og H7N9 blant de mest kjente for å smitte til mennesker. Dette skjer imidlertid sjelden, og først etter eksponering for en høy dose.
• Fugleinfluensavirusene H5N1 og H7N9 kan i dag ikke smitte mellom mennesker.
• Ved sjeldne tilfeller av smitte til mennesker, kan symptomer inkludere feber, hoste, sår hals, muskelsmerter, og i alvorlige tilfeller, alvorlig respiratorisk sykdom og død

Fakta APC-målstyrte DNA-vaksiner:

• DNA-vaksiner er en type vaksine som bruker genetisk materiale, DNA, for å stimulere immunrespons mot spesifikke virus eller bakterier.
• Den første DNA-vaksinen ble godkjent for bruk mot SARS-CoV-2 i mennesker 2021 i India.
• Vaksinene leverer DNA-sekvenser som koder for antigener til cellene våre. Disse cellene produserer så selve vaksineproteinet, som for APC-målstyrte vaksiner er laget slik at overflateproteinet fra fugleinfluensaviruset vil dirigeres direkte til de mest relevante immuncellene (antigen-presenterende celler, APC).
• APC-målstyrte vaksiner kan være mer effektive enn tradisjonelle vaksiner. Dette fordi effekten økes ved at vaksinen i større grad møter de immuncellene som er viktige for å danne gode immunresponser.
• DNA-vaksiner er generelt ansett som trygge, og med dirigeringen til APC som brukt her, har de et potensiale for høy effektivitet. Som med alle nye vaksiner kreves imidlertid omfattende kliniske studier for å fastslå deres sikkerhetsprofil og effektivitet i mennesker.
• Dirigeringen til immunceller representerer en nyskapende tilnærming til vaksinedesign og kan tilpasses for å lage mer effektive vaksiner mot en rekke forskjellige virus.

Faktaboksene er laget ved hjelp av Chat GTP+. Kontrollsikret av Inven2 sin journalist og Gunnveig Grødeland.