Foto: Simone Mester

Mange biologiske legemidler må tas med sprøyte for å ha en effekt. Det er belastende for pasienten og kostbart for helsevesenet. Forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har nylig publisert en artikkel i det anerkjente tidsskriftet «Science Translational Medicine», der de viser at deres superalbumin kan løse problemet.

Kan leveres som nesespray

Så hva gjør superalbumin så supert?

–Mange biologiske legemidler har begrenset virkningstid i kroppen. De skilles ut over nyrene eller brytes raskt ned i lever eller andre steder i kroppen. Dermed må de gis ofte og i store doser. Andre lovende legemidler når aldri pasientene, og må forkastes tidlig i utviklingsløpet nettopp på grunn av kort virkningstid. Ved å hekte de på superalbumin endrer dette bildet seg betraktelig. Mer forblir i blodet over tid og mer kan nå sitt mål, sier Andersen.

Superalbumin er også designet slik at det kan tas opp og transporteres effektivt på tvers av kroppens barrierer. En slik barriere er slimhinnene våre, som for eksempel lungene.

– Superalbumin koblet til et legemiddel kan gis som nesespray. Dette sikrer lokal levering til lungevev, noe som kan ha flere fordeler ved behandling. Bonus er at legemiddelet også kan nå blodbanen for økt virkningstid der. Pasientene vil heller ikke være avhengig av sprøyter, og trenger ikke nødvendigvis dra på sykehuset for behandling, sier Andersen.

Alt i alt en stor fordel for den enkelte pasient og samfunnet forøvrig, som sparer tid og ressurser over helsebudsjettene.

Illustrasjon av QMP – Super Albumin teknologien. Kilde: The Laboratory of Adoptive Immunity and Homeostasis, Oslo universitetssykehus.

I dialog med industri

Egenskapene til superalbumin gjør molekylet svært attraktivt for legemiddelindustrien.

–I samarbeid med teamet vårt hos Inven2 er vi for  øyeblikket i dialog med flere selskaper. Teknologien vi har utviklet er en plattformteknologi. Det vil si at den er allsidig, og kan brukes til å forbedre levering og virkningstid til en rekke svært ulike biologiske legemidler som er under utvikling, sier Andersen.

Teamet på Inven2 består av Gerbrand Koster, prosjektleder, Eivind Roverud på patentering og immaterielle rettigheter, Kristin Sandreid på forretningsutvikling og Helle Thorsen som setter opp avtaler og kontrakter.

–Superalbuminet som forskningsgruppen til Andersen har utviklet er et veldig spennende, nytt biomedisinsk konsept for å forlenge levetiden og forbedre levering av biologiske legemidler. Det kan ha mange fordeler sammenlignet med eksisterende teknologier. Vi er i dialog med en rekke industripartnere allerede, og flere vil det nok bli nå som forskningen er publisert i et så anerkjent tidsskrift, sier Koster.

Konkurrerer med antistoffer

Å bruke albumin til å forlenge levetiden til legemidler er ingen ny idé. Forskningsgruppen har jobbet med dette i en årrekke. De patenterte den første generasjonen med designet albumin for ti år siden. Superalbumin tar konseptet et stort skritt videre.

–Forskningen vår tyder på at superalbumin kan være både mer effektivt og tryggere i bruk enn antistoffer for visse indikasjoner. Et eksempel er medisinering av gravide. Forskning viser at antistoffer av typen igG, går over til fosteret i mors liv, mens albumin ikke gjør det. Vi vet ennå ikke hvorfor. Men det tyder på at det kan være en fordel å koble legemidler på albumin, slik at mor kan ta legemiddelet uten fare for å skade fosteret, sier Andersen.

Forskningsgruppen er spent på tiden fremover, og ser frem til at superalbumin kan gi klinisk nytteverdi.

–Vi jobber i skjæringspunktet grunnforskning og translasjonell forskning, og er avhengig av gode industrielle partnere for å dra nytte av våre teknologier. Det aller største for oss er om vi kan gjøre en forskjell for pasientene, sier Andersen, og legger til:

– Langsiktig og tett samarbeid med Inven2 er avgjørende for at vi skal lykkes med våre teknologiplattformer. Innovasjonsløp kan virke kaotiske og krever sitt. Vi lærer sammen og utfyller hverandre. Det er takhøyde, vi utfordrer og diskuterer. Vi drives av å oppnå en forskjell, sier Andersen.

Andersen er en av forskerne som har flest innovasjoner registrert hos Inven2 blant alle ansatte på Universitetet i Oslo og sykehusene i Helse Sør-Øst. Så langt er han del av 65 innovasjoner, 11 patentfamilier og 50 industriavtaler. Forskningen på superalbumin kan bidra til å øke tallene her betraktelig.

Les artikkelen i «Science Translational Medicine” her.

Se film om Super Albumin:

Fakta:

Antistoffer:
Antistoffer er proteiner som blir laget av hvite blodceller når fremmedelementer som virus og bakterier blir oppdaget i kroppen. Fremmedelementene består av antigener, og kroppen lager antistoffer som er spesielt rettet mot de enkelte antigener, som en nøkkel i en lås. Derfor er kroppen til enhver tid fylt opp til randen med antistoffer, vi snakker milliarder, og de sirkulerer både i blodbanen og dekker slimhinnene.

Albumin:

Albumin på sin side er kroppens bærermolekyl. Det vil si at proteinet bærer med seg næringsstoffer og avfallsprodukter i blodet for levering til ulike celler og organer. Det har lang levetid, en unik egenskap som gjør det interessant å feste legemidler til det.

Jan Terje Andersens gruppe: “The Laboratory of Adoptive Immunity and Homeostasis”

Jan Terje Andersen er molekylærbiolog og har en forskergruppe på 15 forskere med navnet «The Laboratory of Adoptive Immunity and Homeostasis». Gruppen er en del av både Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og er bygget opp sammen med professor Inger Sandlie.

Andersen ble i 2020 utnevnt til professor i Biomedisinsk Innovasjon ved Universitetet i Oslo.

Forskergruppen har særlig ekspertise innen design av proteiner, med fokus på blant annet antistoffer og albumin. De er involvert i en rekke nasjonale og internasjonale forskningssamarbeid for å utvikle bedre biologiske legemidler rettet mot blant annet kreft, kroniske sykdommer og infeksjonssykdom. De har utviklet flere teknologiplattformer som er attraktive.

Andersen er en av forskerne med flest innovasjoner registrert hos Inven2.

Les mer om Andersens gruppe her

The post Har utviklet en unik biologisk supertaxi appeared first on Inven2 oppsummering av 2021.

Foto: Avdeling for Digital Helseforskning, Oslo universitetssykehus.

dHealth er en nystartet bedrift som skal kommersialisere helseapper utviklet ved Avdeling for Digital Helseforskning ved Oslo universitetssykehus. Appene har som mål å bidra til livsmestring hos mennesker som lever med ulike helseutfordringer, inkludert kreft, langvarige smerter eller vektutfordringer. «Appene har et enormt potensial globalt, og vi opplever stor interesse allerede», sier Kristin Sandreid, forretningsutvikler i Inven2.

–Ved både langvarig og akutt sykdom så er pasienter i behandling eller kontakt med helsevesenet omtrent 10% av tiden. Resten av tiden, altså 90 %, må du takle og leve med sykdommen din på egen hånd. Da er det behov for egenmestring. Hvordan hjelpe pasienter med å ha et så godt liv som mulig med sykdommen? Det spørsmålet ligger til grunn for alt arbeidet vårt, sier Lise Solberg Nes.

Solberg Nes leder Avdeling for Digital Helseforskning ved Oslo universitetssykehus. Sammen med samarbeidspartnere på enkeltstående prosjekter utvikler de digitale løsninger, eller intervensjoner, som et verktøy slik at den enkelte pasient bedre skal kunne håndtere sin egen sykdom.

Avdelingen Solberg Nes leder har eksistert under ulike navn siden 2002. Fokus har hele tiden vært pasientene og hvordan bistå dem med å håndtere egen sykdom.

Ett av de digitale verktøyene de har utviklet er appen StressProffen: Se videopresentasjon av appen her.

–StressProffen er utviklet for å gi kreftpasienter et verktøy for stressmestring. Vi har intervjuet en rekke mennesker med kreft om hva som var stressende for dem i møte med en alvorlig sykdom som kreft. Deretter har våre psykologer utviklet innholdet i appen i tett samarbeid med designere og tekniske utviklere – samt kreftpasienter og helsepersonell, sier Solberg Nes.

Og appen fungerer. Det viser randomiserte, kliniske studier, se mer informasjon om dem senere i saken.

Lise leder Avdeling for Digital Helseforskning ved Oslo universitetssykehus. Hun er forsker, utdannet klinisk psykolog og er professor II ved Mayo Clinic i USA. Foto: Avdeling for Digital Helseforskning, Oslo universitetssykehus.

Smerte, kreft, overvekt og kommunikasjon med syke barn

Nylig ble selskapet dHealth stiftet for å kommersialisere StressProffen og tre andre helseapper lisensiert inn fra Avdeling for Digital Helseforskning med bistand fra Inven2.

Se videopresentasjon av de fire appene:

• EPIO er et digitalt verktøy for mennesker som lever med langvarige smerter, og skal være et verktøy for smertemestring i hverdagen. Programmet har kunnskapsformidlende, psykoedukativ, informasjon. Den gir innsikt i hvordan smerte kan føre til tunge tankemønstre, og hvordan disse kan brytes. EPIO har også øvelser for avslapning, og skal bidra til balanse mellom hvile og aktivitet.
• eCHANGE er et digitalt verktøy for å hjelpe tidligere overvektige i å holde vekten nede over tid, såkalt vekstabilisering etter vektnedgang. Den største utfordringen for overvektige er ikke nødvendigvis å gå ned i vekt, men å kunne holde den nye vekten. Hele 75 % sliter med dette. eCHANGE er utformet slik at brukerne skal kunne fokusere på å skape nye og nyttige vaner, og den skal være en motivator og støtte i hverdagen.
• SiSom er et digitalt verktøy utviklet for barn med sykdom. Ved hjelp av en spillopplevelse der barna virtuelt reiser til fem ulike øyer, besvarer de samtidig ut spørsmål i forbindelse med forberedelser til lege- eller sykehusbesøk. Svarene gir verdifull informasjon til sykehuspersonell om hvordan barnet egentlig har det, både følelsesmessig og fysisk.
• StressProffen er et digitalt verktøy for mennesker med kreft for å hjelpe dem i denne utfordrende situasjonen. StressProffen forklarer hva som skjer med kroppen fysiologisk når den opplever en stressende situasjon, og inneholder anerkjent kunnskapsformidlende, psykoedukativ, informasjon og øvelser for å bedre forstå, takle og leve med stressende faktorer rundt sykdommen i hverdagen.

Enormt potensiale og riktig timing

Det er Kristin Sandereid, forretningsutvikler, og Eirik Løvbakken, prosjektleder, som i Inven2 har arbeidet opp mot Avdeling for Digital Helseforskning.

–Vi hadde vårt første møte høsten 2019, så dette har gått fort. Både Eirik og jeg så potensialet. Appene som er utviklet har kommet langt. De er basert på forskning, de er testet og validert og de fungerer kjempebra. Behovet og markedet er definitivt der, i og med at så mange som én av tre får kreft og rundt én av fire mennesker lever med kroniske smerter. Etter dette møtet ble vi enige om at vi må klare å få kommersialisert dette, sier Sandreid.

Sandreid vet at det er vanskelig å finne en lønnsom betalingsmodell for helseapper. Spesielt apper som retter seg mot pasienter, der det er naturlig at sykehusene er innkjøper.

Det vet Solberg Nes også, for det er ikke første gang hun og avdelingen har prøvd å nå ut i verden med sine digitale løsninger.

–Vi var i kontakt med Medinnova, forløperen til Inven2, allerede i 2009, for å diskutere kommersialisering av appen SiSom. Den er utviklet for å bedre kommunikasjonen mellom syke barn og helsepersonell. Vi prøvde sammen med en rekke kommersielle samarbeidspartnere å få ut dette produktet, men det stoppet opp. Vi opplever stor interesse internasjonalt for SiSom fremdeles, så jeg håper vi får det til. Jeg tror vi har vært forut for vår tid, og at timingen er riktig nå, sier Solberg Nes.

Sandreid deler Solberg Nes sine vurderinger om at avdelingen har vært forut for sin tid.

– Smarttelefoner og nettbrett var ikke utbredt i befolkningen for ti år siden, og slett ikke vanlig å bruke på sykehus. Nå, derimot, er dette midt i blinken. Vi vet at sykehusene som kjenner til SiSom svært gjerne vil ta appen i bruk, sier Sandreid.

Imidlertid må de vente litt før appen blir tilgjengelig kommersielt gjennom dHealth.

–SiSom trenger en oppgradering til en ny programvare, noe som koster en del. Planen er å kommersialisere de tre andre appene først, og så ha de økonomiske musklene til å gjøre oppgraderingen, sier Sandreid.

Søker investorer

Sandreid har brukt mye tid på å diskutere betalingsmodeller og forretningsutvikling av appene med både nasjonale og internasjonale aktører.

–Appene har ulike målgrupper og må dermed ha ulike kunder og betalingsmodeller. Vi jobber med detaljene her nå, sier Sandreid.

En av samtalene ledet til etableringen av dHealth som selskap, med Thomas de Mora som administrerende direktør. Han har over 30 års erfaring fra forretningsutvikling, de siste 15 innen IT.

–Da jeg hørte om appene fra Inven2 så tenkte jeg umiddelbart at her er det en stor mulighet, og at dette vil jeg jobbe med. I og med at vi akkurat har startet opp så er det som i de fleste gründerbedrifter fokus på å få alt på plass samtidig: Forretningsplaner, betalingsmodeller, sette sammen et godt team og starte markedsføring. I tillegg til dette starter jobben med å hente inn kapital for å kunne sette fart på internasjonalisering av bedriften, sier de Mora.

Han påpeker at en global trend er at enkeltmennesker skal være mer deltagende i sin egen sykdomshistorie. Pasienten skal gjøre mer selv og sammen med helsepersonell ta de riktige valgene for sin egen helse. På engelsk kalles dette «empowerment», som kan oversettes med egenkraftmobilisering, livsmestring eller hjelp til selvhjelp.

–Våre helseapper er et viktig verktøy for å bidra til livsmestring, sier de Mora.

Inven2 har bistått med lisensieringen fra Avdeling for Digital Helseforskning, samt gitt et konvertibelt lån til dHealth. Lånet kan omgjøres til aksjer senere, når andre investorer kommer inn.

Sandreid og de Mora venter nå spent på tilbakemelding fra Forny-programmet i Forskningsrådet om de får støtte derfra til videre forretningsutvikling.

–Uavhengig av Forny, så er planen å hente inn investorer tidlig i 2021. Da har vi såpass på plass at vi er modne til å presentere, sier Sandreid.

Thomas de Mora har 30 års erfaring med forretningsutvikling, og ble gründer igjen da han fikk høre om de digitale verktøyene Avdeling for Digital Helseforskning hadde utviklet.  Foto: dHealth.

Vitenskapelig fundert med pasienten på laget

De digitale løsningene Avdeling for Digital Delseforskning har utviklet er unike på flere måter.

–Det finnes et hav av helseapper der ute. Til forskjell fra de andre er vi forskningsbaserte. Vi ser på hva forskningen sier er virksomt, og så kombinerer vi dette med tilbakemeldinger og tett dialog med pasientene og gjerne helsepersonell gjennom hele utviklingen, sier Solberg Nes.

Hun påpeker at utfordringen for pasienter ikke nødvendigvis er å finne apper eller digitale verktøy for sin situasjon.

–Selv om vi vet at et program eller en app kan virke, så hjelper ikke det med mindre sluttbrukerne faktisk bruker løsningen. Vi bruker derfor mye tid på å involvere sluttbrukere, slik at vi vet hva som skal til for at de faktisk skal bruke programmet eller appen, sier Solberg Nes.

Når appen er ferdig utviklet, testes den klinisk både i pilotstudier og i randomiserte kontrollerte studier. For StressProffen så innebar det at halvparten av kreftpasientene i en studie fikk tilgang til appen, den andre halvparten fikk ikke tilgang. Pasientenes livskvalitet, mentale helse og opplevelse av stress ble så undersøkt før studien startet og etter.

-Randomiserte kontrollerte studier gjør at vi kan måle effekten av appene, og justere dem videre så de blir enda bedre. StressProffen har vi nå data på etter 12 måneders bruk. De viser at pasientene som bruker appen er mindre stresset, mindre deprimerte og har høyere livskvalitet. Det er en stor belønning for oss å se at StressProffen virker. Vi ønsker jo at brukerne skal få best mulig støtte utav dette, sier Solberg Nes.

Satser globalt

de Mora mener det unike med helseappene, det at de er utviklet av forskere og helsepersonell i samarbeid med brukere og så testet ut klinisk, er det som gjør dem attraktive.

–USA er verdens største marked. Epio og eChange, som henholdsvis bistår med smertelindring og vekstabilisering, bør være ettertraktede verktøy her. Det amerikanske samfunnet sliter med at mange er overvektige og de har vært i en opiod-krise, der mange mennesker har blitt avhengig av opiater mot sine smerter. De har behov for nye verktøy som fungerer og ikke skader, sier de Mora.

Sandreid påpeker at Canada og Europa også er interessante marked.

–Jeg tror disse appene kan fungere ekstra godt når de integreres med sosiale medier, der vi kan appellere til samarbeid, tilhørighet og gruppetenkning. Her kan brukerne av appene interagere og gi hverandre hjelp, råd og støtte, og for oss som selskap blir det en viktig måte å bygge markedskjennskap på, sier de Mora.

Han tror at koronapandemien har vært en vekker for mange om hvor viktig avstandsoppfølging av pasienter er, og at dette kan ha endret både tankesettet til helsepersonell og pasienter.

Vil du ha mer informasjon om selskapet?

Ta kontakt med Thomas de Mora på thomas@dhealthapp.no.

Epio er en av appene som dHealth skal videreutvikle og kommersialisere. Dette er digitalt verktøy for mennesker med sterke smerter. Appen skal bistå med å leve med de sterke smertene i hverdagen. Foto: Avdeling for Digital Helseforskning, Oslo universitetssykehus.

StressProffen er et digitalt verktøy utviklet for mennesker med kreft. Appen inneholder informasjon og øvelser for å bedre forstå og takle den alvorlige sykdommen og stresset den påfører. Foto: Avdeling for Digital Helseforskning, Oslo universitetssykehus.

eCHANGE er et digitalt verktøy for å hjelpe tidligere overvektige i å holde vekten nede over tid, såkalt vekstabilisering etter vektnedgang. Foto: Avdeling for Digital Helseforskning, Oslo universitetssykehus. 

Fakta:

dHealth

• Nystiftet selskap som skal videreutvikle og kommersialisere digitale helseapper utviklet ved Avdeling for Digital Helseforskning ved Oslo universitetssykehus
• Thomas de Mora er administrerende direktør
• Har lisensiert inn fire apper som er under videre utvikling for å gjøre dem klar til salg i løpet av de neste to årene
• Jobber nå med å etablere selskapet og videreutvikle appene for salg i ulike land og av ulike kjøpere
• Vil gjerne komme i kontakt med potensielle samarbeidspartnere og investorer

Se mer på hjemmesiden til dHealth.

Avdeling for Digital Helseforskning

• Avdeling under medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus. Holder til i lokaler på Aker sykehus
• Arbeider med å utvikle, teste og implementere digitale løsninger som kan styrke pasienters kunnskap om egen helse og egenmestring. I tillegg skal løsningene bidra til bedre individuell oppfølging, kommunikasjon og samhandling mellom pasient og helsepersonell
• Tverrfaglig forskningsavdeling med kompetanse innen sykepleie, psykologi, fysioterapi, folkehelse og helsefremmende arbeid, markedsføring, film og grafikk, digital design, teknisk arkitektur og systemutvikling.
• Lise Solberg Nes er avdelingsleder. Hun er forsker, utdannet klinisk psykolog og er professor II ved Mayo Clinic i USA
• Avdelingen har eller er i utvikling av nær 20 digitale verktøy. Se en oversikt på hjemmesiden under prosjekter
• StressProffen har vakt oppsikt i det norske kreftforskningsmiljøet. Versjoner av StressProffen tilbys nå norske kvinner med brystkreft i en større studie i regi av Kreftregisteret og andre samarbeidspartnere med støtte av Kreftforeningens Rosa-Sløyfe aksjon.
  Les mer om forskningsprosjektet «Stressmestring etter brystkreft (SEB)s» her.

Se mer på hjemmesiden til avdeling for helseforskning.

The post Digital hjelp til livsmestring appeared first on Inven2 oppsummering av 2021.

Håvard Danielsen. Foto: DoMore Diagnostics

Basert på kunstig intelligens og dyp læring har forskning ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk resultert i en teknologi for å analysere kreftsvulster. Metoden gir riktig anbefaling av behandling i 80 % av krefttilfellene på tre minutter. Nå kommersialiseres forskningen gjennom DoMore Diagnostics AS, og ambisjonene for selskapet er store.

Automatisert patologi gir bedre prognose

Patologi er nødvendig for å diagnostisere kreftpasienter riktig. Patologene ser på vevssnitt av kreftsvulstene i mikroskop. Ut fra hva de ser, kan de diagnostisere kreftsvulsten og si noe om prognosen den enkelte pasient har for å bli frisk, på en skala fra god til dårlig.

Prognosen henger nøye sammen med hva slags type behandling kreftlegene velger å gi pasientene: En god prognose skal ikke behandles så hardt, men en alvorlig prognose krever at pasienten får en tøffere behandling for å drepe kreftcellene raskest mulig.

Men, de fleste kreftsvulster er så heterogene, det vil si forskjellig sammensatt, at avhengig av hvor vevssnittet av svulsten er tatt, kan man ende opp med ulik diagnose, og dermed feil anbefaling av behandlingsforløp.

Den prognostiske testen Danielsen og kollegaene hans har utviklet gir i dag en kreftpasient en treffsikker prognose i 88 % av tilfellene i løpet av tre minutter.

Til sammenligning så vil en vurdering av en patolog gi en treffsikker vurdering i 20 % av tilfellene.

Disse spesifikke tallene gjelder pasienter med kolorektalkreft, det vil si kreft i tykktarm- og endetarm. I DoMore! jobber de med å utvide prognosene til å gjelde andre kreftformer.

Dyp læring basert på 17 millioner bilder

Stor samfunnsnytte

Globalt potensiale

Et annet moment som Smeland mener er svært viktig er at metoden som er blitt utviklet bruker standard snitt med standard farging  som brukes og er tilgjengelig over hele verden.

–Det innebærer at potensialet for anvendelse er stort på grunn av denne standardiseringen. I tillegg har prosjektet jobbet med store kreftgrupper som lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft, så antall pasienter som kan bli hjulpet er enormt på verdensbasis, sier Smeland.

–Et viktig poeng er også kapasiteten som ligger i metoden. Det gjør at en kan få analysert langt større områder i svulsten og gjennom det håndtere ut heterogenitet i en kreftsvulst på en annen måte enn i dag enn det som er praktisk mulig for en patolog, sier Smeland.

Han ser også at metoden kan brukes inn i screening, som er på trappene innenfor kolorektalkreft i Norge.

–Her er det mange vevsprøver som skal undersøkes. Med en god algoritme kan man effektivt finne de pasientene som har kreft/stor mistanke om kreft og spare enormt mye patologiarbeid, sier Smeland.

Han er tydelig på at patologene ikke blir overflødige når den nye teknologien blir innført.

–Det er fortsatt, og vil fortsatt være, et stort behov for patologer. De er enormt dyktige på å stille diagnoser, og de gjør nesten aldri feil. Arbeidet til patologene og den standardiseringen vi har med diagnostisering og kategorisering av kreftsvulster, har vært helt avgjørende for framgangen i den medisinske behandlingen de siste 150 årene, sier Smeland.

Han er likevel klar på at teknologien endrer patologenes arbeid, og at det nå vil dreie til andre oppgaver som vi vet øker og blant annet ved å integrere resultatene innen ulike analyser, inkludert molekylærdiagnostiske analyser.

.

De fem produktene

Metoden for kolorektalkreft er den første diagnostiske tjenesten som DoMore Diagnostics skal tilby.

­–Vi jobber nå med å utvikle tilsvarende diagnostiske tjenester for lungekreft og prostatakreft, ved hjelp av samme framgangsmåte som kolorektalkreft. Vi har kommet langt med lunge, og er i startgropen med prostatakreft, sier Danielsen.

De to andre produktene DoMore Diagnostisk jobber med, er henholdsvis polypp screening og mitotisk indeks, sistnevnte er et mål på antall celler i deling i et vevssnitt.

–Denne indeksen sier noe om hvor aktiv en kreftsykdom er, og kan være et viktig supplement til dagens diagnostikk og behandlingsvalg for de aller fleste krefttyper, sier Danielsen.

DoMore!-prosjektet utvikler i tillegg en metode for automatisk histologisk klassifisering av tarmpolypper for å si noe om risikoen for om pasienten vil komme til å utvikle kreft.

-Tarmkreftscreening har blitt implementert med suksess i flere land. Tarmpolypper fjernes under endoskopi og blir i dag undersøkt av patologer som klassifiserer dem med hensyn til risiko. Det er imidlertid i dag en stor utfordring at det er et begrenset antall patologer med spesialisering innen gastroenterologi, sier Melby.

The post Etablerer DoMore Diagnostics appeared first on Inven2 oppsummering av 2021.