SERCA Pharmaceuticals signerte avtale med det indiske farmasiselskapet Cadila Pharmaceuticals om utvikling av unik hjertebehandling. Foto: Ken Rosendal, Inven2

Når hjerteinfarkt blir behandlet, så skjer det ofte skader på vevet i hjertet. Det dør rett og slett, fordi det har vært lenge uten oksygen, for så å oppleve en voldsom tilbakestrømming når tette blodårer åpnes opp igjen. Det finnes i dag ingen behandling av disse ytterligere skadene, før nå.

Det norske oppstartsselskapet SERCA Pharmaceuticals skal utvikle en medikamentell behandling basert på 20 års forskning som de mener kan være en løsning.

I januar 2019 i forbindelse med statsminister Erna Solberg sitt offisielle statsbesøk til India signerte SERCA en avtale med det indiske farmasiselskapet Cadila Pharmaceuticals for å utvikle behandlingen.

-SERCA Pharmaceuticals er basert på fremragende norsk forskning. Det er veldig tilfredsstillende å lande en god avtale med et stort farmasøytisk selskap, bare måneder etter at selskapet er etablert, sier Kristin Sandereid, Executive Fund & Business Developer i Inven2.

Selskapet ble etablert i 2018 på bakgrunn av prekliniske forskning på en potensiell medikamentell behandling for skader som oppstår ved behandling av hjerteinfarkt. Forskningen som ligger bak selskapet er utført av forskningsgruppen til professor Kjetil Taskén ved Universitetet i Oslo gjennom 20 år.

Unik behandling

Behandlingen som SERCA Pharmaceuticals og det indiske farmasøytiske firmaet Cadila Pharmaceuticals sammen skal utvikle basert på norsk forskning, er helt unik og finnes ikke i dag.

-Denne avtalen betyr enormt mye for SERCA Pharmaceuticals. Det at vi etter så kort tid har landet en avtale med en større farmasøytisk bedrift for utvikling av behandlingen vi har oppdaget, lover godt. Avtalen er i tillegg god og sikrer at produktutviklingen er mer kostnadseffektiv, sier Kjetil Hestdal, administrerende direktør i SERCA Pharmaceuticals. Hestdal har lang erfaring innen biotek og utvikling av medisinske produkter basert på forskning gjennom sin tid som administrerende direktør i Photocure.

I avtalen vil Cadila Pharmaceuticals bruke sin utviklingsorganisasjon til å gjøre deler av utviklingen av en ny behandling for pasienter rammet av hjerteinfarkt, som SERCA Pharmaceuticals kan ta videre til globale markeder. Det nye legemidlet er basert på en oppfinnelse gjort av professor Kjetil Taskén og medarbeidere ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, og SERCA Pharmaceuticals er opprettet av Inven2.

SERCA Pharmaceuticals og Cadila Pharmaceuticals signerte avtale om utvikling av unik hjertebehandling. Signeringen skjedde i New Dehli i forbindelse med det offisielle statsbesøket til Erna Solberg. Foto: Ken Rosendal, Inven2

Les pressemelding

https://www.ntbinfo.no/pressemelding/norsk-indisk-avtale-om-unik-hjertebehandling?publisherId=17846859&releaseId=17858727

The post Skal utvikle unik hjertebehandling appeared first on Inven2.

3D‐modell av NORSAT‐1, med bomsystemet til m‐NLP synlig. Med utvidelsen av lisensavtalen mellom UiO og EIDEL vil nå EIDEL begynne kommersialiseringen av denne utgaven av m‐NLP, i tillegg til ESA‐versjonen vi leverte nå i april. Foto: Trond Abrahamsen.

Vi nordmenn er opptatt av vær, men været i verdensrommet er vanligvis ikke inkludert i småpraten mellom venner og bekjente. Været i verdensrommet, nærmere bestemt i de øvre lagene av atmosfæren som kalles ionosfæren, har likevel stor betydning for folk flest. Uten at vi vet det. Ofte er det store kastevinder og turbulens der, noe som fører til forstyrrelser på GPS-målinger og satellittkommunikasjon på jorda.

Et omfattende og årelangt samarbeid mellom Fysisk institutt, bedriften EIDEL – startet av en svenske i en garasje på Eidsvoll på 1960´tallet – og Inven2, kan på sikt føre til en romværvarslingstjeneste lignende YR. En slik romværvarslingstjeneste kan igjen føre til en ny måte å fly på, og dermed danne grunnlaget for en milliardindustri i Norge.

Romsertifisert probe i mars 2018

Utgangspunktet for det hele er et helt spesielt instrument som heter «multi Needle Langmuir Probe», eller m-NLP for kort. Det er dette instrumentet som kan bli kjernen i romvær-YR for trygg bruk av GPS.

– Det teoretiske grunnlaget for m-NLP, selve måleprinsippet, ble utformet av studenten Knut Stanley Jacobsen ved Fysisk institutt på oppdrag fra Jøran Idar Moen sommeren 2007. Selve implementasjonen av systemet med elektronikk, bomsystem og prober, har jeg arbeidet med gjennom både masteren og doktorgraden min, og dette arbeidet er bakgrunnen for at jeg i dag er ansatt i EIDEL, forteller Tore André Bekkeng.

I april i 2018 ble m-NLP instrumentet i EIDEL sin strålingstolerante versjon sertifisert for bruk i verdensrommet av ESA, European Space Agency. UiO-varianten av instrumentet flyr i dag på den norske satellitten Norsat-1, og Norge har dermed sin første romværsatellitt ute. m-NLP skal nå skytes opp på en rekke satellitter og videreutvikles, blant annet forminskes, slik at den også kan brukes på små satellitter.

Men hva er så banebrytende med instrumentet med det vanskelige navnet?

Måler og varsler været i rommet

Det geniale med m-NLP er at det kan måle elektrontettheten i ionosfæren mye mer nøyaktig og med mye større romlig oppløsninger enn andre tilsvarende instrumenter. For de fleste av oss så framstår det som gresk, men disse enkle faktaene oppklarer en del: Før m-NLP ble utviklet så kunne man kun gjøre én til to målinger i sekundet av elektrontettheten. m-NLP derimot klarer 5.000 – 10.000 målinger i sekundet.

– Det betyr at oppløsningen endrer seg fra kilometer-oppløsning til meter-oppløsning. Det innebærer at vi kan observere og varsle eventuelle forstyrrelser på radiosignal mellom satellitt og bruker på jorda, forteller Bekkeng.

Professor Jøran Moen er instituttleder ved Fysisk institutt og har brukt påskeferien sin i Silicon Valley for å få videre inspirasjon. Moen skjønte tidlig at m-NLP kunne få en enorm betydning. Han arbeider nå strategisk og langsiktig for å posisjonere Norge som en sentral aktør i å utvikle en romværvarslingstjeneste og en industri som kan produsere m-NLP i storskala.

– Dersom man monterer m-NLP-instrumenter på en flåte med satellitter, så kan vi både måle og varsle romværet rundt hele kloden, forklarer Moen.

– Dette innebærer at fly kan stole 100 prosent på GPS- signaler og fly korteste distanse fra A til B. Dette kan revolusjonere luftfarten. Grunnen er at flyene i dag trenger radiosignaler fra bakken for å fly trygt. Derfor flyr de fra punkt til punkt der de har kontakt med et radiotårn på bakken, i stedet for den korteste veien. Ved å frigjøre seg fra radiotårn vil flyene spare drivstoff og tid per flyving, samtidig som de kan bruke større areal til å fly og dermed unngår kødannelse i trange luftkorridorer, sier Moen.

Inven2 avgjørende for prosjektet

Jøran Moen er klar på at Inven2 har spilt en helt avgjørende rolle for utviklingen av innovasjonspotensialet til m-NLP systemet.

– Inven2 gjorde at vi lyktes med å få til et industrisamarbeid. Min kongstanke har hele tiden vært å få med en norsk bedrift for å utvikle m-NLP til kommersielt bruk, da det vil bidra til å styrke Norges posisjon i den europeiske romfarten. m-NLP er nå sertifisert til bruk for europeiske satellitter, og det gir Norge og EIDEL et stort konkurransefortrinn mot andre bedrifter i Europa, sier Moen.

– Samarbeidet med EIDEL er helt utslagsgivende for at vi skal kunne lykkes med å sette m-NLP inn i kommersiell tjeneste for globale romværtjenester.

Det at EIDEL, som en liten bedrift med 11 ansatte får prosjektoppdrag fra ESA, betyr enormt mye for videreutviklingen av bedriften på Eidsvoll. Dersom EIDEL lykkes med salg av instrumenter blir det også inntekter til Universitetet i Oslo.

– m-NLP er lisensiert ut til EIDEL, og vi gjorde en smart avtale her tilbake i 2011 som sikrer Universitetet og gruppen til Jøran en god avkastning på denne lisensen, sier Bjarne Tvete. Han er forretningsutvikler i Inven2.

Sammen med kollega Elin Melby har han jobbet tett med professor Moen og EIDEL i en årrekke.

Moen sier han vil støtte seg på Inven2 sin kompetanse videre i prosjektet.

– Det jeg setter pris på med samarbeidet med Inven2 er at de har bidratt til en spissing av idéene mine. Jeg hadde i utgangspunktet ingen kompetanse innen kommersialisering, så Inven2 har vært viktige for å realisere innovasjonspotensialet i forskningen vi gjør i gruppen min. Elin og Bjarne har hele tiden utfordret meg, noe som er kjempebra. I tillegg er Inven2 gode på beskyttelse av rettighetene til ideene, og har sørget for gode avtaler som gjør at alle parter tjener på samarbeidet, sier Moen.

Skaper arbeidsplasser og konkurransedyktighet

Selv om professor Moen, hans forskningsgruppe og studenter i det daglige er opptatt med avansert grunnforskning på hva som forårsaker turbulens i ionosfæren, så er tanken på anvendbarheten av kunnskapen hele veien med.

Hos Moen er det ingen kultur for å legge prosjekter i skuffen, her er det om å gjøre å utnytte nedstrømsmuligheter, som han kaller det. Nedstrømsmulighetene på kort og lengre sikt er knoppskyting av bedrifter knyttet til utvikling av en romværstjeneste, produksjon av m-NLPer i stor skala og ikke minst support av kunder. Moen estimerer at produksjon og support av m-NLP i et globalt marked for romværvarsling kan skape minst 200 arbeidsplasser, og han håper at så mange som mulig av disse blir i Norge.

– Jeg er veldig bevisst på at vi jobber og forsker med midler som kommer fra skattebetalerne. Det betyr at vi må gi noe tilbake til samfunnet der vi kan. På samme måte er jeg også opptatt av at mine studenter skal kunne bidra til å utvikle næringsliv etter endte studier, sier Moen.

Bekkeng som har sin master og doktorgrad fra gruppen til Moen forteller at ESA krevde at han skulle starte i EIDEL for at EIDEL skulle få prosjektet med å sertifisere m-NLP i 2013.

Det er Truls Andersen, administrerende direktør i EIDEL veldig fornøyd med. Han mener samarbeidet med Universitetet i Oslo og Inven2 gjør at bedriften han leder kan hevde seg i et globalt marked.

– Gjennom vårt samarbeid med UiO oppnår vi utveksling av kompetanse, teknologi og erfaringer. Dette gjør at EIDEL blir konkurransedyktig i et veldig kompetitivt marked når man sammen kan ta frem resultater fra grunnforskning og videreutvikle det til å bli kommersielle produkter, sier Andersen.

– En slik tilgang til grunnforskning ville ikke vært mulig for oss uten et slikt samarbeid. De initiativer vi jobber med i dag vil danne grunnlaget for videre vekst i bedriften. Samtidig er det viktig for oss å kunne bidra tilbake til UiO slik at de også kan fortsette å drive forskning. Det er her Inven2 kommer inn og gjør en meget god jobb i å balansere disse behovene, samt evner å se behov fra begge parter, legger han til.

Så, om noen år når flyene forhåpentligvis flyr i rett strekning fra A til B, da kan vi sende en varm tanke til norsk innovasjon drevet fram av nysgjerrighet og et synergistisk samarbeid fra basalforskning til industri.

The post Melder romvær og kan føre til ny måte å fly på appeared first on Inven2.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim, SopraSteria

I 2016 lanserte Microsoft en brille de kaller HoloLens. Dette er langt fra en ordinær brille, men en trådløs datamaskin som gir brukeren mulighet til å se en «utvidet virkelighet». Det kan være et hologram av leveren som vises på rett sted i  kroppen til pasienten, eller et annet organ som tilsynelatende svever i omgivelsene, og kan snus og vendes på, eller deles opp og sees fra innsiden.

Disse brillene spiller i dag en stor rolle, men ikke hovedrollen, i hele ni prosjekter i porteføljen til Inven2. Prosjektene spenner fra å utvikle bedre verktøy for kirurger som til daglig operer bort kreft, eller utfører kompliserte hjerteoperasjoner til hoftleddsoperasjoner. Og hovedrollene innehar en rekke dyktige fagfolk.

En av disse er Ola Wiig, ortoped ved Rikshospitalet. Han forklarer at HoloLens-teknologien kan gi kirurgene en form for virtuelt røntgensyn:

– Får vi dette til, vil det være den største innovasjonen innen medisin siden røntgenstråling ble oppdaget tilbake i 1895. Og Norge er verdensledende innen utvikling av bruk av teknologien, sier Wiig.

HoloLens-teknologien gjør det blant annet mulig for kirurger å se tredimensjonale hologrammer av de enkelte organene til pasienten som skal opereres. Før kompliserte operasjoner kan flere kirurger planlegge operasjonen sammen ved å se på det samme hologrammet, og dermed oppnå en helt annen felles romlig forståelse av hva de skal gjøre, hvor snittet skal settes, enn ved å se på todimensjonale CT-bilder.

Men hvordan kom vi hit?

Fra kikkhullskirurgi til hologrammer

La oss ta en reise litt tilbake i tid. Til 1996. Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet i Oslo blir etablert og skal bidra til å utvikle nye behandlinger og behandlingsstrategier. Kirurg Bjørn Edwin er en av de andre hovedrolleinnehaverne her. Han trenger bedre verktøy for å operere bort kreftsvulster på lever. Siden vi bare har én lever, er det viktig å ikke skjære bort for mye friskt vev rundt svulsten, dersom man må inn én gang til for å fjerne en ny svulst. Samtidig er det viktig å ta nok, slik at ikke kreftceller er igjen og kan lage en ny svulst.

På denne tiden var kikkhullskirurgi i startgropen, og ennå svært eksperimentelt. Hvordan skulle kirurgen kunne se hva de gjorde inne i kroppen uten å åpne opp? Være sikre på at de ikke kuttet over vitale blodårer slik at pasienten fikk en stor blødning?

Ole Jakob Elle, også en av hovedrolleinnehaverne, starter da ved Intervensjonssenteret. Han har bakgrunn fra robotikk og navigasjon, og sammen med Edwin og andre kollegaer utvikler de stadig bedre modeller for kroppens organer, med særlig fokus på lever.

– Formålet har hele tiden vært å lage et så komplett anatomisk kart over den enkelte pasients indre som mulig, men det må være helt presist, hvis ikke kan det gå fryktelig galt, forklarer Elle. Han leder i dag Seksjon for Medisinsk Kybernetikk og Bildebehandling på Intervensjonssenteret.

I 2004- 2008 får Intervensjonssenteret og andre et prestisjetungt EU-prosjekt. Det heter ARISER som er kort for «Augmented reality in surgery», eller «Utvidet virkelighet i kirurgi». I prosjektet eksperimenterer de med flere ulike hodemonterte skjermer som viser 3D-modeller av lever, men det fungerer ikke godt nok.

Så står arbeidet litt stille en periode, før det får ny giv, støtte fra Helse Sør-Øst i flere runder og flere EU-prosjekter. Et av disse er HiPerNav «High Performance soft-tissue Navigation», som er et pågående EU-prosjekt som Intervensjonssenteret koordinerer.

– Rett før HoloLens-brillen ble en realitet, hadde vi allerede utviklet en 3D-modell for bruk i leverkirugi, forteller Elle.

Da utviklerne hans får nyss om brillen får de likevel ikke tak i den. Den er ikke tilgjengelig i markedet. Vi skriver nå 2015. I 2016 tar Sopra Steria kontakt. Som nær samarbeidspartner med Microsoft har de fått tilgang til den nye HoloLens-brillen, og de ønsker et samarbeid med Intervensjonssenteret. Et nytt kapittel tar fatt, og nå går ting fort.

Internasjonal innovasjonspris

Sopra Steria er teknologikonsulenter og blant de første i Europa som får HoloLens-brillene til bruk.

– Vi kontaktet Intervensjonssenteret etter tips fra Norway Health Tech om at de hadde jobbet med teknologien lenge. Bare 48 timer etter var vi i gang med det første prosjektet på leverkreft, sier John Berland, innovasjonsdirektør i Sopria Steria Scandinavia.

Og prosjektet går på skinner. Utviklerne fra Sopra Steria nærmest flytter inn hos Intervensjonssenteret og jobber tett sammen med klinikere og teknologer her. Kort tid etter presenterer de leverprosjektet på en global konferanse i USA. Her får det tverrfaglige, privat-offentlige teamet en innovasjonspris, massiv internasjonal oppmerksomhet og skryt av Microsoft sin medisinske direktør fra åpen scene.

I 2018, kun to år etter, har altså Inven2 hele ni prosjekter i gang som alle benytter Hololens på ulike måter innen medisinsk behandling. En rekke av disse prosjektene samarbeider under paraplyen «HoloCare».

– HoloCare er verdens første innovasjonssenter for bruk av «Mixed Reality», en blanding av virtuell og virkelig verden, innen helse. Det er etablert på Intervensjonssenteret.

Kan se barnehjertene før operasjon

Møt en annen av hovedrolleinnehaverne i utviklingen av bruk av HoloLens: Henrik Brun. Henrik Brun er barnekardiolog og har spesialisert seg på planlegging av operasjoner på barn med alvorlige hjertelidelser.

– Vi har jobbet lenge med 3D-modellering. Barn som trenger hjerteoperasjon har ofte så alvorlige feil i hjertet at det er komplekst å vite hvor du skal begynne. Når vi bruker HoloLens i planlegging av operasjonene, kan vi på en måte gå inn i hjertet sammen med kirurgene som skal operere, og vi kan peke og forklare og få en ordentlig felles forståelse av hva vi må gjøre for at hjertet skal kunne fungere optimalt, sier Brun.

Han forteller om en fantastisk oppstart med bruk av HoloLens, siden de var godt kjent med 3D-modellering og 3D printing fra før.

– Bruken av hologrammer har revolusjonert bruken av 3D i planleggingsfasen. Neste skritt for oss er å bruke dette under operasjoner og ikke bare til planlegging, så det blir spennende, sier Brun.

Han har presentert teknologien på en rekke internasjonale hjertekongresser og får mye oppmerksomhet når han snakker.

– Mange sperrer øynene opp når de får se hva vi gjør, selv de som er eksperter innen imaging, dvs avansert og digital billedbruk innen medisin, så det viser at vi er langt framme på dette i Norge, sier Brun.

Han er klar på at denne teknologien kan gjøre hjerteoperasjonene bedre og sikrere av den enkle grunn at hologrammene likner mer på virkeligheten enn bilder man ser på en skjerm eller papir.

– Hologrammene overlater mindre til forestillingsevnen og språklig gjengivelse av patologi. Alle involverte ser det samme og kan være sikre på at man har en felles forståelse av hvordan hjertefeilen ser ut og hva som skal gjøres, sier Brun.

Må gavne helsenæring

John Berland i Sopra Steria mener  Norge må utnytte det fortrinnet vi har innen HoloLens-teknologien kommersielt.

– Vi har et forsprang nå på resten av verden, og det bør vi være smarte og utnytte både kommersielt og forskningsmessig. Dette har vært et teamarbeid blant tverrfaglige yrkesgrupper siden starten, og potensialet er enormt, sier Berland.

Elin Melby er ansvarlig for teknologiprosjekter ved Inven2. Hun er prosjektleder for alle kommersialiseringsprosjektene som involverer HoloLens hos Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus, og er helt enig med Berland i at det kommersielle må utnyttes.

– Vi ser for tiden på muligheten for å starte et selskap som omfavner alle applikasjoner som utvikles av forskerne og klinikerne opp mot HoloLens. Her er det et stort potensial. Det er spennende at vi i Norge ligger så langt fremme på et område som kan revolusjonere kirurgisk praksis, sier Melby. Hun samarbeider tett med Bjarne Tvete som er forretningsutvikler i Inven2, på dette.

HoloLens-prosjektene har fått betydelig støtte fra Helse Sør-Øst og OUS i arbeidet, noe som har vært helt avgjørende i utviklingen av bruk. I tillegg går prosjektene nå ut av Norge og søker om internasjonal støtte og samarbeidspartnere fra EU.

Ole Jakob Elle synes det er fantastisk å se hvordan videreutviklingen av bruken av HoloLens har eksplodert på bare få år, og støtter Berland og Melby i at Norge har et unikt fortrinn nå.

– Spennet i bruken vi og andre ser på nå er stort. HoloLens testes ut for bruk for alt fra sårheling på Sunnaas Sykehus, tykktarmskreft på Ahus til behandling av svært psykisk syke mennesker på Ullevål sykehus. Per i dag vet jeg ikke om noen andre teknologier for den type visualisering og dybdesyn som dette gir, og spranget fra bruk i planlegging til bruk under operasjoner, blir spennende å ta del i, sier Elle.

Revolusjonerer kirurgien

Tilbake til Ola Wiig. Ola Wiig er ortoped ved Rikshospitalet og jobber primært med ledd og hofter hos barn. Han jobber intenst med å utvikle HoloLens for bruk på denne pasientgruppen.

– HoloLens-teknologien er svært godt egnet for skjelettetoperasjoner, og jeg tror det vil være enkelt å utvikle bruk, sier Ola Wiig.

Han tror de kan ta i bruk HoloLens i operasjon av hofter allerede om ett år, men de er avhengig av midler til å utvikle en del software-applikasjoner, som er nødvendige for optimal bruk.

Han har tidligere benyttet 3D-printing av pasientens skjelett, men gjentar og gjentar at HoloLens vil revolusjonere måten kirurgene jobber på og vil få store ringvirkninger.

– Det vil bli gjort færre feil, resultatene vil bli bedre og liggetiden for pasientene kan reduseres betraktelig. For kirurgene blir det som å ha et virtuelt røntgensyn, noe som vil være den største innovasjonen innen medisinen siden røntgenstråling ble oppdaget tilbake i 1895. Dette er stort, det er det ingen tvil om. Og Norge er verdensledende innen utvikling av bruk av teknologien, sier Wiig.

The post Kirurgi med virtuelt røntgensyn appeared first on Inven2.