Prosjektgruppen avbildet på idélaben i 2014. Alexander Wentzel, SINTEF; Pawel Sikorski, NTNU; Anja Røyne, UiO; Anders Myhr, Olav Olsen AS og Harald Throne-Holst, SIFO. Foto: Forskningsrådet

Inven2 har nylig inngått en lisensavtale med en internasjonal aktør innen betongproduksjon. Selskapet lisensierer inn teknologi utviklet av forskere fra Universitetet i Oslo, Sintef og NTNU.

Tilbake i 2014 arrangerte Forskningsrådet sin første idélab der de samlet 27 forskere fra mange ulike fagfelt fra det ganske land. De ble utfordret til å komme opp med idéer til teknologi under temaet «Mot nullutslipssamfunnet».

Over 150 forskere hadde søkt om å få delta, og de fire prosjektene som ble valgt ut etter idélaben fikk tildelt 30 millioner kroner til videre utvikling.

Den ene gruppen besto av Alexander Wentzel fra SINTEF, Pawel Sikorski fra NTNU, Anders Myhr fra Olav Olsen AS, Harald Throne-Holst fra SIFO og Anja Røyne fra UiO.

-Ingen av oss kjente hverandre fra før, men sammen kom vi da opp med prosjektet BioZEment på svar på forskningsutfordringen: «Hvordan redusere de store CO2-utslippene fra sementproduksjon?», forteller Anja Røyne.

Hun var den gang forsker ved Fysisk institutt ved UiO. I dag underviser hun i fysikk og forskningsformidling ved universitetet og er selv en engasjert formidler. Røyne har blant annet vunnet Brageprisen for den populærvitenskapelige boka

-Motivasjonen vår var å gjøre noe med betong. Produksjon av betong står for hele 5% av klimagassutslippene på kloden vår. Det er vanskelig å kutte utslippene, da produksjonen innebærer å bryte ned kalkstein, noe som vil frigjøre CO2. Sammen kom vi opp med en alternativ metode for å lage betong ved hjelp av biologi, sier Røyne.

ZE i BioZEment står for Zero Emission. Ved å lage et bærekraftig alternativ til sement, som er en av hovedingrediensene i betong, kan man kunne kutte utslippene fra produksjonen med mellom 70-85%. Sement er faktisk det bygningsmaterialet i verden som blir mest brukt, og etterspørselen er økende.

Vi skal snart komme tilbake til teknologien de tre forskerne utviklet sammen, men først litt om veien fram til kommersialisering av idéen.

  

Anja Røyne er veldig fornøyde med at teknologien for å lage miljøvennlig betong nå er lisensiert ut til en internasjonal aktør. Foto: Hilde Lynnebakken.

 

SELSKAPET TOK SELV KONTAKT

Røyne, Wentzel og Sikorski beskrev idéen som en DOFI til Inven2, Sintef og NTNU Technology Transfer i 2015. Det ble så utformet en samarbeidsavtale mellom Sintef TTO, NTNU Technology Transfer og Inven2 hvor sistnevnte fikk hovedansvaret for kommersialiseringen av ideen.

Prosjektet har foruten idélab-støtten, også fått midler fra Digitalt Liv. I tillegg har UiO og Inven2 støttet prosjektet med innovasjonsmidler.

Les om BioZEment 2.0 på nettsidene til Digitalt Liv her.

Første skritt på veien var å patentsøke teknologien. Det ble gjort i 2016, deretter har prosjektet vært presentert på en rekke konferanser.

-Dette er en viktig teknologi som vi er veldig glade for å ha fått lisensiert ut. Av forretningsmessige hensyn kan vi ikke avsløre hvem vi har lisensiert teknologien til, eller summen på avtalen, men det er en internasjonal aktør innen produksjon av bærekraftig betong, sier Ken Rosendal som er forretningsutvikler i Inven2.

Ken Rosendal, Business Development and Licensing Executive. Foto: Moment Studio/Inven2.

Rosendal har jobbet sammen med et team bestående av prosjektleder Elin Melby, patentansvarlig Kirsten Stangebye og advokat Anne Marie Bjørgo i Inven2.

Anders Aune er Head of Industry Relations hos NTNU TTO. Han har fulgt prosjektet med interesse.

-Prosjektet er et eksempel på godt samarbeid mellom flere av TTOene (teknologioverføringskontorene) i Norge hvor man går sammen om å foredle og gjøre tilgjengelig offentlig finansierte forskningsresultater til det beste for samfunnet, sier Aune.

Anders Aune, Head of Industry Relations, NTNU TTO. Foto: NTNU TTO.

 

Når teknologien utvikles og selges, inkluderer avtalen flere oppsatte milepælsutbetalinger. Disse er også konfidensielle.

Aktøren som har lisensiert inn teknologien tok selv kontakt med Inven2 etter å ha sett patentsøknadene og beskrivelsen av prosjektet på nettsiden til Inven2.

Røyne er veldig fornøyd med samarbeidet med Inven2.

-Patenteringsprosessen er nærmest som et nødvendig onde, men den ble profesjonelt håndtert av Inven2. Teamet har også vært veldig tålmodige med meg, og det er ordentlig stas med lisensieringen. Jeg hadde ikke tenkt på det sporet i det hele tatt, sier Røyne.

På Sintef jobber doktorgradsstipendiater fremdeles med teknologien.

-Det som er helt klart er at en liten forskningsgruppe ikke kan gjøre så mye. Denne internasjonale aktøren har muligheter som vi ikke har. Vi har fokusert på de grunnleggende prosessene, men vi har ikke ressurser til å kommersialisere dette i stor skala. Nå kan det komme nye muligheter og det er ordentlig gøy at dette kommer til nytte, sier Røyne.

Forskningsrådet er også begeistret for avtalen.

Anne Kjersti Fahlvik er i dag områdedirektør for næringsutvikling i nyskaping i Forskningsrådet. Tilbake i 2014 var tittelen hennes divisjonsdirektør for innovasjon, og idélaben ble omtalt i Dagens Næringsliv som en «dugnad for å finne midler og metoder for å nærme seg nullutslips-samfunnet».

–Det er veldig morsomt å høre at den ene av idéene vi finansierte tilbake i 2014 er lisensiert ut til et internasjonalt selskap som kan ta den videre. Nå mer enn noensinne trenger vi ny teknologi for å løse klimautfordringene, sier Fahlvik.

Anne Kjersti Fahlvik ble intervjuet av Dagens Næringsliv i forbindelse med idélaben i 2014. Faksimilie fra Dagens Næringsliv.

 

BETONG LAGET VED HJELP AV BAKTERIER

Så hva er egentlig teknologien som er utviklet? DOFI-navnet til prosjektet gir en liten pekepinn; «Bio-catalytic calcium carbonate cementation», men vi skal få Røyne til å forklare:

– Bakterier kan felle ut kalk som et biprodukt, og de kan også binde sammen sand til sandstein. Betong er rett og slett kunstig stein. Det vi har gjort er å fylle en form med sand og grus, der vi fyller inn tomrommene med krystaller skilt ut av bakterier. I tillegg bruker vi bakterier til å bryte ned kalksteinen for å lage råmaterialet som skal til for å lage bio-betong, sier Røyne.

Det nye med teknologien deres er kombinasjonen av bakterier som både lager krystallene som kan binde sammen sand og grus, med bakterier som også bryter ned kalkstein.

-Vi var veldig tidlig ute med denne idéen. Nå har det skjedd mye spennende internasjonalt innen feltet og flere er interessert i å gjøre betong mer bærekraftig, men kombinasjonen vår er så vidt jeg vet fremdeles helt unik, sier Røyne.

Hun påpeker at de har vært et stort team som har jobbet med prosjektet, og at hun har ledet det, men at dette har vært et teamarbeid fra dag én.

-Vi som enkeltforskere hadde ikke klart å komme opp med denne idéen alene. Det har vært helt avgjørende at vi har vært et tverrfaglig konsortium med ekspertise innen mikrobiologi, biokjemi, material- og nanoteknologi, livssyklusanalyse, konstruksjon og samfunnsaspekter, som har jobbet mot det samme målet, sier Røyne, og fortsetter;

-Med Inven2 på laget har vi i tillegg gjennomført nødvendig patentering og blitt koblet til en kommersiell aktør som vil bidra til at teknologien vår kommer til nytte i samfunnet.