Innovasjon Arkiver - Inven2 oppsummering av 2022 /2022/featured_item_category/innovasjon/ Inven2 oppsummering av 2022 Thu, 15 Dec 2022 11:52:40 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=6.7.1 Idéprisen 2022 går til virtuelt verktøy for antistoffutvikling /2022/featured_item/biologisksupertaxi/ /2022/featured_item/biologisksupertaxi/#respond Sat, 02 Jan 2021 14:23:33 +0000 https://www.inven2.com/annual/2018/?post_type=featured_item&p=2294

Denne saken ble først publisert på Inven2 sin nettside 2 juni 2022.


The post Idéprisen 2022 går til virtuelt verktøy for antistoffutvikling appeared first on Inven2 oppsummering av 2022.

]]>

Victor Greiff og hans kolleger ble premiert og gjort ære på under prisutdelingen 2. juni, etter at de gikk av med seieren i årets idékonkurranse, Idéprisen 2022. Foto: Jannicke I. Kristoffersen, Inven2.

 

Av hele 32 idéer gikk Absolut! helt til topps i den 12. idéprisutnevnelsen i historien. Absolut! er en metodikk for å identifisere og designe antistoffer til utvikling av legemidler basert på dyptgående immunologisk kunnskap, kunstig intelligens og maskinlæring. Bak idéen står forsker Victor Greiff og kollegaer ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Se video nederst i saken.

–Vi er veldig takknemlige for «Idéprisen». Dette er en viktig validering av forskningen vår og det arbeidet vi har gjort med Absolut! over mange år. Å finne og designe de rette antistoffene til behandling av ulike sykdommer er et ekstremt komplekst arbeid. Vår metode, utviklet av post-docene Phillippe Robert og Rahmad Akbar, tror jeg kan utgjøre en forskjell innen legemiddelutvikling, sier Victor Greiff.

Greiff er forsker og førsteamanuensis ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Han har bakgrunn og utdannelse fra Tyskland innen systemimmunologi.  Ved Universitetet i Oslo har Greiff sin egen lab, og den kan du lese mer om her.

-Dette er et veldig spennende konsept og vi i Inven2 gleder oss til å jobbe med dette videre. Det kom som vanlig inn mange gode idéer til «idéprisen», men idéen til Greiff og kollegaene hans utmerket seg, sier Jens Halvard Grønlien. Han er VP for innovasjon i Inven2.

Førstepremien er på 250.00 kroner og rådgivning fra Inven2 videre for å kommersialisere idéen. I tillegg ble det kåret to andreplasser som får 25.000 kroner og rådgivning. Les mer om dem senere i saken.

Halvard Inven2

Halvard Grønlien er VP Innovation i Inven2. 

 

ENORMT MARKED

Antistoffer er proteiner som kroppen vår lager for å bygge forsvar mot angrep fra bakterier, virus og kreftceller – du har sikkert lest og hørt om dem i forbindelse med pandemien og utviklingen av koronavaksiner.

I løpet av de siste tiårene har bioteknologi- og farmaselskaper utviklet en rekke antistoffer for terapeutiske formål, og markedet er enormt. I 2021 var markedet verdsatt til å være på 186 milliarder dollar, noe som kan øke til 445 milliarder dollar i 2028.

– Vi mennesker har lenge laget treffsikre antistoffer til medisinsk bruk, men når dette gjøres i laboratoriet, som i dag, så tar det årevis med forskning og utvikling, sier Greiff.

Det vil si at behovet for å utvikle antistoffer virtuelt er stort, og her har Greiff og kollegaene hans et unikt fortrinn ved at de kombinerer dyp biologisk kunnskap om immunforsvaret med høy kompetanse innen kunstig intelligens og maskinlæring.

–Prisen på 250.00 kroner er viktig for oss. Nå har vi midler til å validere det vi kaller en virtuell skole og lekeplass for antistoffdesign, og det er et viktig skritt videre for oss, sier Greiff.

Den virtuelle antistoffskolen de har utviklet er allerede etterspurt.

–Vi har blitt kontaktet av en rekke aktører som ønsker å ta i bruk den virtuelle skolen vår for å kjøre simuleringer på paneler med antistoffer de har utviklet for å avgjøre om de er gode kandidater for legemidler, sier Greiff.

 

KRAFTSENTER FOR KUNSTIG INTELLIGENS OG ANTISTOFFER

Greiff er en del av et større nettverk av dyktige forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus som jobber i krysningspunktet immunologi, informatikk, maskinlæring og kunstig intelligens.

Andre forskere tilknyttet dette nettverket er professor Jan Terje Andersen, forsker og gruppeleder Gunnveig Grødeland, forsker og gruppeleder Fridtjof Lund-Johansen og professor Geir Kjetil Ferkingstad Sandve ved Institutt for Informatikk.

–Vi har lenge jobbet for at Oslo skal være et kraftsenter for koblingen kunstig intelligens og antistoffer, så med «Idéprisen» tenker jeg at vi er på god vei hit, sier Greiff.

Vi må også legge til at Greiff leder ImmunoLingo, som er et konvergensmiljø ved Universitetet i Oslo som kombinerer livsvitenskap, maskinlæring, statistikk og språkforskning for å avkode det molekylære språket til menneskets immunsystem.

 

PRISPENGER OG VIDERE RÅDGIVNING

I tillegg til førsteprisen ble det i år også kåret to andreplasser som får 25.000 kroner og rådgivning, og disse er:

  • Mohammad Reza Sajadi, Kim Mathiassen, Henrik Brun og Ole Jakob Elle fra Intervensjonssenteret og Barnekardiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og Forsvarets forskningsinstitutt.
    Deres idé er å utvikle en robot for å gjøre ekkokardiografi, det vil si ultralydundersøkelse av hjertet, ved å gå inn gjennom svelget: «Smart TransEsophageal Echocardiography Robot»
  • Qian Peng og Kristian Espeland jobber ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. Deres idé er å utvikle nytt medisinsk utstyr til fotoferese, som ved hjelp av fotodynamisk terapi skal behandle hvite blodceller utenfor kroppen hos pasienter med kroniske immunsykdommer og kreft: «A novel medical device for photopheresis»

Om Idéprisen

Idéprisen er et årlig initiativ fra Inven2 for å få inn flere idéer fra dyktige forskere og for å prise dem som er mest innovative. Inven2 ønsker å få mer forskning ut til folket gjennom å utvikle produkter og tjenester med samfunnsnytte.

Les mer her.

 

VINNERE av IDÉPRISEN 2011-2021

 

2011:

«A novel method to produce soluble T-cell reseptorer»

Johanna Olweus, Sebastien Wälcli, Gunnar Kvalheim, Gustav Gaudernack, OUS

 

2012:

«the reponator»

Dr. Kenneth Bihlet, AHUS

 

2013:

«A novel Technology for Development of prophylactic or Therapeutics vaccines against diseases such as HIV and cancer»

Aram Andersen, Bjarne Bogen, Inger Øynebråten, UiO/OUS

 

2014

«A universal killer-T cell for personalized medicine »

Else Marit, Sebastien Wälcli, Gunnar Kvalheim, Gustav Gaudernack, OUS

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/nd405/norske-forskere-faar-pris-for-ny-type-kreftbehandling

https://www.inven2.com/forst-i-verden-med-unik-immunterapi/

 

2015

«Improved 3D visualization for web sites»

Fredrik Arnfinsen, Bjarte Aarseth, UiO

 

2016

«Ny strålekilde for kreftbehandling»

Bent Schoultz

https://www.youtube.com/watch?v=eK1bqn74oxU

 

2017

«Ny behandling av hjerterytmeforstyrrelser»

Jonas Skogestad og Magnus Aronsen, UiO/OUS

/2017/featured_item/ideprisen/

 

2018

«SecureRun»

Ijlal Loutfi, UiO

https://www.youtube.com/watch?v=PLvWe14WFek&t=1s

 

2019

«Smartsokk for diabetikere»

Christian Tronstad, Jonny Hisdal,  Trond Jenssen, Inge Petter Kleggetveit, Ørjan G. Martinsen, Håvard Kalvøy og Ole Elvebakk. UiO/OUS/AHUS

https://www.inven2.com/og-vinneren-er-en-smartsokk-for-diabetikere/

 

2020

«Kirurgiske hjelmer som er smittesikre for koronaviruset»

Max Temmesfeld, Håvard Hoelsæter og Mikael Omlid. AHUS

https://www.inven2.com/ideprisen-2020-gar-til-smittevern-mot-koronaviruset-2/

 

2021

«AI for avansert fosterdiagnostikk»

Kjell-Inge Gjesdal, Carl Petter Skaar, Vigdis Hellestad, Anne Enlid. OUS/UiO/NordicCAD/AHUS

https://www.inven2.com/ideprisen-2021-gar-til-avansert-teknologi-for-fosterdiagnostikk/

 

The post Idéprisen 2022 går til virtuelt verktøy for antistoffutvikling appeared first on Inven2 oppsummering av 2022.

]]>
/2022/featured_item/biologisksupertaxi/feed/ 0
Lisensierer ut teknologi for å lage bærekraftig betong /2022/featured_item/digitallivsmestring/ /2022/featured_item/digitallivsmestring/#respond Sat, 02 Jan 2021 14:17:45 +0000 https://www.inven2.com/annual/2018/?post_type=featured_item&p=2289

Denne saken ble første gang publisert på Inven2 sin nettside 14. juni 2022.


The post Lisensierer ut teknologi for å lage bærekraftig betong appeared first on Inven2 oppsummering av 2022.

]]>

Prosjektgruppen avbildet på idélaben i 2014. Alexander Wentzel, SINTEF; Pawel Sikorski, NTNU; Anja Røyne, UiO; Anders Myhr, Olav Olsen AS og Harald Throne-Holst, SIFO. Foto: Forskningsrådet

Inven2 har nylig inngått en lisensavtale med en internasjonal aktør innen betongproduksjon. Selskapet lisensierer inn teknologi utviklet av forskere fra Universitetet i Oslo, Sintef og NTNU.

Tilbake i 2014 arrangerte Forskningsrådet sin første idélab der de samlet 27 forskere fra mange ulike fagfelt fra det ganske land. De ble utfordret til å komme opp med idéer til teknologi under temaet «Mot nullutslipssamfunnet».

Over 150 forskere hadde søkt om å få delta, og de fire prosjektene som ble valgt ut etter idélaben fikk tildelt 30 millioner kroner til videre utvikling.

Den ene gruppen besto av Alexander Wentzel fra SINTEF, Pawel Sikorski fra NTNU, Anders Myhr fra Olav Olsen AS, Harald Throne-Holst fra SIFO og Anja Røyne fra UiO.

-Ingen av oss kjente hverandre fra før, men sammen kom vi da opp med prosjektet BioZEment på svar på forskningsutfordringen: «Hvordan redusere de store CO2-utslippene fra sementproduksjon?», forteller Anja Røyne.

Hun var den gang forsker ved Fysisk institutt ved UiO. I dag underviser hun i fysikk og forskningsformidling ved universitetet og er selv en engasjert formidler. Røyne har blant annet vunnet Brageprisen for den populærvitenskapelige boka

-Motivasjonen vår var å gjøre noe med betong. Produksjon av betong står for hele 5% av klimagassutslippene på kloden vår. Det er vanskelig å kutte utslippene, da produksjonen innebærer å bryte ned kalkstein, noe som vil frigjøre CO2. Sammen kom vi opp med en alternativ metode for å lage betong ved hjelp av biologi, sier Røyne.

ZE i BioZEment står for Zero Emission. Ved å lage et bærekraftig alternativ til sement, som er en av hovedingrediensene i betong, kan man kunne kutte utslippene fra produksjonen med mellom 70-85%. Sement er faktisk det bygningsmaterialet i verden som blir mest brukt, og etterspørselen er økende.

Vi skal snart komme tilbake til teknologien de tre forskerne utviklet sammen, men først litt om veien fram til kommersialisering av idéen.

  

Anja Røyne er veldig fornøyde med at teknologien for å lage miljøvennlig betong nå er lisensiert ut til en internasjonal aktør. Foto: Hilde Lynnebakken.

 

SELSKAPET TOK SELV KONTAKT

Røyne, Wentzel og Sikorski beskrev idéen som en DOFI til Inven2, Sintef og NTNU Technology Transfer i 2015. Det ble så utformet en samarbeidsavtale mellom Sintef TTO, NTNU Technology Transfer og Inven2 hvor sistnevnte fikk hovedansvaret for kommersialiseringen av ideen.

Prosjektet har foruten idélab-støtten, også fått midler fra Digitalt Liv. I tillegg har UiO og Inven2 støttet prosjektet med innovasjonsmidler.

Les om BioZEment 2.0 på nettsidene til Digitalt Liv her.

Første skritt på veien var å patentsøke teknologien. Det ble gjort i 2016, deretter har prosjektet vært presentert på en rekke konferanser.

-Dette er en viktig teknologi som vi er veldig glade for å ha fått lisensiert ut. Av forretningsmessige hensyn kan vi ikke avsløre hvem vi har lisensiert teknologien til, eller summen på avtalen, men det er en internasjonal aktør innen produksjon av bærekraftig betong, sier Ken Rosendal som er forretningsutvikler i Inven2.

Ken Rosendal, Business Development and Licensing Executive. Foto: Moment Studio/Inven2.

Rosendal har jobbet sammen med et team bestående av prosjektleder Elin Melby, patentansvarlig Kirsten Stangebye og advokat Anne Marie Bjørgo i Inven2.

Anders Aune er Head of Industry Relations hos NTNU TTO. Han har fulgt prosjektet med interesse.

-Prosjektet er et eksempel på godt samarbeid mellom flere av TTOene (teknologioverføringskontorene) i Norge hvor man går sammen om å foredle og gjøre tilgjengelig offentlig finansierte forskningsresultater til det beste for samfunnet, sier Aune.

Anders Aune, Head of Industry Relations, NTNU TTO. Foto: NTNU TTO.

 

Når teknologien utvikles og selges, inkluderer avtalen flere oppsatte milepælsutbetalinger. Disse er også konfidensielle.

Aktøren som har lisensiert inn teknologien tok selv kontakt med Inven2 etter å ha sett patentsøknadene og beskrivelsen av prosjektet på nettsiden til Inven2.

Røyne er veldig fornøyd med samarbeidet med Inven2.

-Patenteringsprosessen er nærmest som et nødvendig onde, men den ble profesjonelt håndtert av Inven2. Teamet har også vært veldig tålmodige med meg, og det er ordentlig stas med lisensieringen. Jeg hadde ikke tenkt på det sporet i det hele tatt, sier Røyne.

På Sintef jobber doktorgradsstipendiater fremdeles med teknologien.

-Det som er helt klart er at en liten forskningsgruppe ikke kan gjøre så mye. Denne internasjonale aktøren har muligheter som vi ikke har. Vi har fokusert på de grunnleggende prosessene, men vi har ikke ressurser til å kommersialisere dette i stor skala. Nå kan det komme nye muligheter og det er ordentlig gøy at dette kommer til nytte, sier Røyne.

Forskningsrådet er også begeistret for avtalen.

Anne Kjersti Fahlvik er i dag områdedirektør for næringsutvikling i nyskaping i Forskningsrådet. Tilbake i 2014 var tittelen hennes divisjonsdirektør for innovasjon, og idélaben ble omtalt i Dagens Næringsliv som en «dugnad for å finne midler og metoder for å nærme seg nullutslips-samfunnet».

–Det er veldig morsomt å høre at den ene av idéene vi finansierte tilbake i 2014 er lisensiert ut til et internasjonalt selskap som kan ta den videre. Nå mer enn noensinne trenger vi ny teknologi for å løse klimautfordringene, sier Fahlvik.

Anne Kjersti Fahlvik ble intervjuet av Dagens Næringsliv i forbindelse med idélaben i 2014. Faksimilie fra Dagens Næringsliv.

 

BETONG LAGET VED HJELP AV BAKTERIER

Så hva er egentlig teknologien som er utviklet? DOFI-navnet til prosjektet gir en liten pekepinn; «Bio-catalytic calcium carbonate cementation», men vi skal få Røyne til å forklare:

– Bakterier kan felle ut kalk som et biprodukt, og de kan også binde sammen sand til sandstein. Betong er rett og slett kunstig stein. Det vi har gjort er å fylle en form med sand og grus, der vi fyller inn tomrommene med krystaller skilt ut av bakterier. I tillegg bruker vi bakterier til å bryte ned kalksteinen for å lage råmaterialet som skal til for å lage bio-betong, sier Røyne.

Det nye med teknologien deres er kombinasjonen av bakterier som både lager krystallene som kan binde sammen sand og grus, med bakterier som også bryter ned kalkstein.

-Vi var veldig tidlig ute med denne idéen. Nå har det skjedd mye spennende internasjonalt innen feltet og flere er interessert i å gjøre betong mer bærekraftig, men kombinasjonen vår er så vidt jeg vet fremdeles helt unik, sier Røyne.

Hun påpeker at de har vært et stort team som har jobbet med prosjektet, og at hun har ledet det, men at dette har vært et teamarbeid fra dag én.

-Vi som enkeltforskere hadde ikke klart å komme opp med denne idéen alene. Det har vært helt avgjørende at vi har vært et tverrfaglig konsortium med ekspertise innen mikrobiologi, biokjemi, material- og nanoteknologi, livssyklusanalyse, konstruksjon og samfunnsaspekter, som har jobbet mot det samme målet, sier Røyne, og fortsetter;

-Med Inven2 på laget har vi i tillegg gjennomført nødvendig patentering og blitt koblet til en kommersiell aktør som vil bidra til at teknologien vår kommer til nytte i samfunnet.

 

The post Lisensierer ut teknologi for å lage bærekraftig betong appeared first on Inven2 oppsummering av 2022.

]]>
/2022/featured_item/digitallivsmestring/feed/ 0
Lisensavtale med internasjonale seriegründere /2022/featured_item/domore/ /2022/featured_item/domore/#respond Fri, 01 Jan 2021 09:53:13 +0000 https://www.inven2.com/annual/2018/?post_type=featured_item&p=2515

Denne saken ble første gang publisert på Inven2 sin nettside 20 april 2022.


The post Lisensavtale med internasjonale seriegründere appeared first on Inven2 oppsummering av 2022.

]]>

Foto: Shutterstock

I mars i år inngikk Inven2 en lisensavtale med de USA-baserte seriegründerne Soren Mogelsvang og Guy Yachin om en spesiell jordbakterie. Bakterien er nå en essensiell del av det nystartede selskapet MycoBiotix som planlegger å utvikle medisinsk kosttilskudd for blant annet ulcerøs kolitt.

Denne historien starter imidlertid lenge før 2022, og har langt fra vært en snorrett vei fra A til B kommersialiseringsmessig for jordbakterien Methylococcus capsulatus Bath (MCB)

I 2016 meldte professor emeritus Tor Erling Lea og en gruppe forskere tilknyttet Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU), Sykehuset i Østfold og Universitetet i København inn en idé, DOFI. De hadde oppdaget at MCB kunne endre sammensetningen i bakterierefloraen i tarmen på en gunstig måte, i tillegg til at bakterien hadde en rekke andre egenskaper.

Les intervju med professor emeritus Tor Erling Lea her: «Kan ha funne bakterie som gjør deg slank og frisk» om forskningen på MCB, som blant annet er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications.

–Teknologioverføringskontoret ved NMBU, ARD Innovation, var enda ikke oppe og gikk på denne tiden, så vi fikk kommersialseringsansvaret, sier Aina Haugen Rengmark, Technology Strategy Manager i Inven2.

Hun har vært med på prosjektet siden oppstarten sammen med advokat Helle Thorsen, IPR Manager Kirsten Stangeby og forretningsutvikler Magdalena Gjefle –  alle i Inven2.

-Vi skjønte tidlig at denne jordbakterien var kjempespennende og hadde et stort potensial. Forskerne viste i museforsøk at overvektige mus med typiske vestlige livsstilssykdommer som betennelser, diabetes og fedme gikk ned i vekt og fikk redusert betennelse og forbedret blodsukkeret når de fikk fôr iblandet bakterien, sier Haugen Rengmark.

Dette var imidlertid ikke den viktigste effekten.

Aina

Aina Haugen Rengmark er Technology Strategy Manager i Inven2. 

 

NY OG GUNSTIG MIKROBIOTA

Forskningen viste også at musene fikk endret sammensetningen av tarmfloraen, mikrobiotaen, i tarmen mot det normale, altså den sammensetningen som bør være der.

–I tarmen ønsker vi å ha en god sammensetning av bakterier, da dette har en positiv effekt på hele kroppen, sier Haugen Rengmark.

Inven2 fikk patentbeskyttelse på effekten bakterien hadde på tarmfloraen, og kunne gå videre med prosjektet og kommersialisere den gunstige effekten på mikrobiota.

–Dessverre hadde de danske forskerne presentert resultater på en poster som gjorde at vi ikke kunne patentsøke de andre fantastiske egenskapene til denne bakterien. Det er synd, men sånt skjer og er en læring å ta med seg videre, sier Haugen Rengmark.

Hun forteller videre at det har vært stor interesse for denne bakterien fra flere kommersielle selskaper opp gjennom, og da særlig til bruk i dyrefôr. Bakterien har nemlig lenge blitt brukt i fôr til oppdrettslaks. Imidlertid var det stang ut mange nok ganger til at de vurderte å legge hele prosjektet på hylla i 2021.

-Så plutselig fikk vi en henvendelse fra Soren Mogelsvang og Guy Yachin. De hadde sett informasjon om lisensmuligheten på MCB på nettsiden vår, og etter kort tid fikk vi i stand en lisensavtale med dem, sier Haugen Rengmark.

I mars 2022 ble bakterien lisensiert ut til det amerikanske oppstartsselskapet MycoBiotix som drives av seriegründerne Mogelsvang og Yachin.

-Det blir veldig spennende å se hva de kan få til med bakterien, og at de skal utvikle et produkt for humant bruk. Jeg gleder meg til å følge fortsettelsen, sier Haugen Rengmark.

 

MIKROBIOTAEN PÅVIRKER MANGE SYKDOMMER

Det er tidlig morgen i Colorado når Inven2 snakker med Soren Mogelsvang via Zoom.

Han forteller at han og forretningspartneren Guy Yachin begge jobber som ledere i hvert sitt legemiddelselskap. Over de siste ti årene har de sammen også etablert tre oppstartsbedrifter utenom sine vanlige jobber, deriblant MycoBiotix.

-Vi var veldig nysgjerrig på dette med mikrobiota basert på senere tids forsking som viser at en endring mot en gunstig mikrobiota kan ha en positiv effekt på ulike psykiske sykdommer og tarmsykdommer som ulcerøs kolitt. Vi begynte å se på ulike teknologier og vurderte over 20 ulike muligheter, før vi så informasjonen om MCB, sier Mogelsvang.

Han er dansk, men har bodd og jobbet i USA i over 20 år.

-Mikrobioataen i tarmen vår er noe vi er født med. For eksempel vil babyer født med keisersnitt ha en annerledes tarmflora enn babyer født på naturlig måte. I tillegg blir mikrobiotaen påvirket av genetikk, miljøet vi vokser opp i og maten vi spiser. Selve mikrobiotaen er sammensatt av en trillion mikroorganismer bestående av ulike bakterier og virus, sier Mogelsvang.

Han mener vi kan se på den som et organ som påvirker humør, blodsukkernivå og regulerer systemene i kroppen.

-Når sammensetningen av gode bakterier blir lavere enn de dårlige bakteriene i tarmen, så vil dette gi oss enn dårligere helse. Det kan føre til betennelser, kreft, psykisk sykdom, mange former for tarmsykdommer. Mikrobiotaen påvirker også immunsystemet, og kan føre til autoimmune sykdommer som lupus og leddgikt, sier Mogelsvang.

I tillegg til MCB har de lisensiert inn teknologier rundt mikrobiota fra Universitetet i Mexico og fra Berkeley i California.

Lisensieringen fra Inven2 er den første seriegründerne har gjort fra et europeisk teknologioverføringskontor.

-Det har vært veldig hyggelig å samarbeide med Inven2. Det har vært en rett fram og enkel prosess. Vi har villet det samme og det har ikke vært noen skjulte agendaer. Jeg kan absolutt anbefale andre å gjøre forretninger med Inven2 basert på vår opplevelse så langt, sier Mogelsvang

Soren Mogelsvang og Guy Yachin er begge ledere i hvert sitt legemiddelfirma, samtidig som de har startet tre oppstartsbedrifter sammen de siste tre årene. En av disse oppstartene, Mycobiotix, har lisensiert inn rettighetene til en spesiell jordbakterie fra Inven2, og planlegger å bruke denne i medisinsk kosttilskudd for tarmsykdommen ulcerøs kolitt.

 

FØRSTE INDIKASJON ULCERØS KOLITT

Yachin og Mogelsvang har tenkt en del på hvordan bakterien best kan nyttegjøres, og landet på å utvikle den som et medisinsk kosttilskudd. Av alle mulige indikasjoner nevnt over, har de valgt seg ut ulcerøs kolitt som en første indikasjon.

–Dersom vi ser at dette fungerer slik vi forventer, så åpner det mange andre muligheter innen andre inkdikasjoner, sier Mogelsvang.

Ulcerøs kolitt er en autoimmun sykdom der særlig endetarmen og tynntarmen har kronisk betennelse. Dette fører til at slimhinnen i tarmen forsvinner og personen som er rammet kan blant annet få blodig avføring, hyppig avføring, bli slapp og miste mye vekt.

–Ulcerøs kolitt blir i dag behandlet med steroider og immunregulerende legemidler. Disse er ikke kurative og kan ha alvorlige bivirkninger, sier Mogelsvang.

Les mer om sykdommen ulcerøs kolitt her, og hvordan den behandles i dag.

I samarbeid med en av idéhaverne ved Universitetet i København jobber selskapet nå med å skalere opp produksjonen av bakterien. Planen videre er så å gjøre noen flere dyrestudier for å vise effekt og at kosttilskuddet er veltolerert. Deretter må de gjøre en klinisk studie i friske frivillige mennesker for å vise at kosttilskuddet ikke har noen bivirkninger, samt endrer tarmsammensetningen mot det normale hos disse.

-Medisinsk kosttilskudd må være basert på kliniske data, i motsetning til annet kosttilskudd. Markedsføringsmessig kan vi da vise til studiene og effekten det har vist, samt bivirkningsprofilen når vi skal selge produktet. Det blir spennende å se resultatet av studiene, men tusenvis av oppdrettslaks kan jo ikke ta feil, sier Mogelsvang spøkefullt, og viser til den positive effekten på tarmfloraen på laks som har fått fôr tilsatt MCB.

Han estimerer at det vil ta omtrent to år før de er på markedet.

Yachin og han ser på en rekke andre anvendelsesområder også.

-Vi jobber i tett samarbeid med særlig forsker Benjamin Jensen ved Universitetet i København med videre forskning- og utvikling rundt jordbakterien. Vi er veldig begeistret for denne muligheten, og ser fram til fortsettelsen, sier Mogelsvang.

 

Fakta:

  • Idéhaverne bak DOFIen om Methylococcus capsulatus Bath (MCB) fra Norge er blant annet professor emeritus Tor Lea og Charlotte Kleiveland. Forskerne fra Universitet i København i Danmark er Karsten Kristiansen, Jacob Bak-Holm, Benjamin Jensen og Ida Larsen
  • Last ned mer informasjon om MycoBiotix her

The post Lisensavtale med internasjonale seriegründere appeared first on Inven2 oppsummering av 2022.

]]>
/2022/featured_item/domore/feed/ 0