Foto: Shutterstock

Resultatene av denne satsingen på kliniske studier er fornøyde pasienter og økt kompetanse blant de ansatte.

«Våre pasienter  har brukt nesten alt av medisiner og ingenting har fungert. Gjennom disse studiene får de mulighet for å prøve ut helt nye biologiske medisiner mot atopisk eksem. Interessen har vært enorm fra pasientene, og vi har ikke hatt mulighet til å ta med alle som har ønsket å delta», sier Tzellos.

I den globale kliniske studien hudlegen refererer til her, har Harstad, Tromsø, Bergen og Oslo  rekruttert nesten like mange pasienter som Japan og USA, blant de 30 landene som deltar verden over.

Overlegen holder til i Harstad og samarbeider tett i atopisk eksem studie med fagmiljøet innen hud ved UNN i Tromsø, Oslo universitetssykehus og Bergen universitetssykehus. Fra sitt hjemland Hellas og Tyskland har han lang erfaring med deltagelse i kliniske studier.

Imponerende i Nord

Siri Kolle, som er ansvarlig for kliniske studier i Inven2 er imponert over arbeidet til Tzellos og kollegaene hans.

«Hudmiljøet ved UNN i Harstad og Tromsø har kompetanse, et godt pasientgrunnlag og leverer i studier på oppdrag fra industri. Dette viser at Norge kan tiltrekke seg kliniske studier også på dette terapiområdet. Vi i Inven2 synes det er ekstra stas at UNN viser muskler innen kliniske studier, da det er et stort potensiale for flere studier ved sykehuset, og det er viktig å vise at vi er gode på studier i hele Norge», sier Kolle.

Inven2 har på vegne av UNN forhandlet fram kontrakt med AbbVie og de andre farmasøytiske selskapene og medtekselskapene som kjører studier ved sykehuset. Inven2 er i tillegg ansvarlige for økonomioppfølgingen mens studiene pågår.

«Vår rolle er å ordne alt  det juridiske, avtalemessige og økonomiske ved kliniske studier på vegne av UNN på en slik måte at vi bidrar til å gjøre UNN til en attraktiv partner for industri», sier Kolle.

Beveger seg i riktig retning

Tzellos synes Norge går i riktig retning når det kommer til kliniske studier.

«Det er ikke minst viktig at alle beveger seg i samme retning, og ønsker flere studier til Norge, fra hele- og omsorgsdepartmentet til sykehusledelsen, pasientene og fagmiljøene.  Det er nå en felles forståelse av at kliniske studier er bra for pasientene og for sykehusøkonomien», sier Tzellos.

I tillegg mener Tzellos at vi må ta opp konkurransen om de kliniske studiene med våre naboland.

«Disse kliniske studiene av ny behandling er legemiddelindustrien pålagt å utføre. Det er ekstremt viktig at disse studiene blir lagt til Norge, og ikke bare Sverige og Danmark. Norge har et godt rykte i utlandet og et godt elektronisk system, industrien stoler på oss og resultatene våre, og vi har pasienter som ønsker å delta i kliniske studier. Med andre ord, har Norge alt vi trenger for å bli en ledende aktører innen kliniske studier», sier Tzellos.

Godt fornøyd med samarbeidet

Det biofarmasøytiske selskapet AbbVie har for tiden en pågående studie og en ny studie på trappene i samarbeid med blant annet Harstad og Tromsø.

«Begge disse studiene er i fase III på bruk av biologisk legemiddel for pasienter med moderat til alvorlig atopisk eksem som ikke har hatt effekt av annen tilgjengelige behandling», sier Sissel Bondhus. Hun er ansvarlig for disse studiene i Norge for AbbVie.

Den ene studien er en såkalt registreringsstudie, som er viktig da resultatet av denne er avgjørende for om Abbvie kan søke markedsføringstillatelse eller ikke for denne indikasjonen.

«Samarbeidet med Tzellos og hans kollegaer har vært veldig bra. Å starte opp en legemiddelstudie er veldig komplekst. Det handler ikke bare om å samarbeide med hovedutprøver, men også lab, apotek og andre instanser på sykehuset. Fordelen med Tzellos er at han har internasjonal erfaring med studier og  han forstår derfor hva som er viktig når man deltar i en klinisk studie », sier Bondhus.

Og det som er viktig for alle legemiddelfirmaene når de skal teste ut nye legemidler er rask oppstart og inklusjon av pasienter innen de avtalte tidsfrister. Og der har Harstad og Tromsø vist seg å være i verdenstoppen på den studien de har gående nå.

«Vi ønsker absolutt å samarbeide med miljøet her videre, da det fungerer godt. Det er kostbart å kjøre studier og det er derfor viktig at sykehusene har både ressurser og de aktuelle pasientene. Vi er et lite land på verdenskartet og vi konkurrerer med andre land for å få de interessante studiene. Vi må derfor vise av vi leverer på både kvalitet og pasientantall», sier Bondhus.

Tester biologiske medisiner

De studiene Thrasyvoulos Tzellos (UNN Harstad) og Øystein Grimstad (UNN Tromsø) er involvert i er biologiske behandlinger av kroniske hudsykdommer i fase II og III.

«De biologiske behandlingene er en stor del av framtiden innen sykdommer som rammer hud, kreft og reumatiske lidelser. For pasientene blir studiene først tilgjengelige når de har prøvd mange andre systemiske behandlinger uten effekt. Vi kjører dobbeltblindede, randomiserte studier, der hverken vi eller pasientene vet om de får medisin eller placebo», sier Tzellos.

For tiden har de sprengt kapasitet ved Harstad og Tromsø og kan ikke ta i mot flere studier.

«Vi har en sykepleier under opplæring nå i «Good Clinical Practice (GCP)» og dette vil øke kapasiteten i tiden framover», sier Tzellos. Han skulle likevel ønske seg en enda større satsing så de ikke trengte å si nei til studier. UNN Hud Tromsø har allerede en veldig flink og engasjert studiesykepleie.

«Jeg tror Norge bør innføre samme insentiver om England, USA og andre land. Der får utprøver, leger og sykepleier, en liten prosent av inntekten fra studien for å kompensere for mer-arbeidet og ansvaret en studie medfører», sier Tzellos.

Selv er han veldig bevisst sitt ansvar som utprøver, og tar stadig turen hjemmefra og innom klinikken for å sjekke blodprøver til deltagerne i studiene for å forsikre seg om alt står bra til.

 

Les mer:

https://www.pingvinavisa.no/sikrer-inntekter-og-faglig-utvikling-med-finansiert-forskning/