Foto: EpiGuard

Koronapandemien har ført til en massiv etterspørsel etter EpiShuttle, en transportisolator som kan transportere pasienter smittet med alvorlig sykdom. EpiShuttle er utviklet av Inven2s porteføljeselskap EpiGuard.

– Jeg kom på idéen til EpiShuttle da jeg jobbet med å skaffe utstyr for smittetransport under ebolaepidemien i Vest-Afrika i 2014. Utviklingen av transportkuvøsen startet da, og det tok selvfølgelig litt tid. Da neste ebolaepidemi brøt løs i Kongo i 2018, var EpiShuttle på markedet og kunne frakte alvorlig syke pasienter med høy smittefare, sier Fridtjof Heyerdahl.

Heyerdahl er i dag medisinsk sjef i EpiGuard, samtidig som han jobber som overlege og seniorforsker ved luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

-Vi opplevde stor interesse for EpiShuttle i 2018, og posisjonerte oss deretter. Vi hadde mye kontakt med ledende miljøer innen smittetransport over hele verden. Mange ønsket å kjøpe inn transportkuvøsen allerede den gangen, men hadde ikke økonomiske rammer til det, sier Heyerdahl.

Så kom nyhetene om en lungesykdom med høy dødelighet fra Wuhan i Kina.

Kjøpt inn verden over

Ettersom koronapandemien ble et faktum verden over i mars 2020 har etterspørselen etter transportisolatoren vært stor, og salget tok av basert på et enormt behov.

– Miljøene vi hadde pleid nettverk med over år fikk økte økonomiske rammer med pandemien, og da kunne de kjøpe inn EpiShuttle, sier Heyerdahl.

• Se innslag på NBC nyheter om Epishuttle. Transportisolatoren blir her omtalt som en av de smarteste transportløsningene i dagens pandemiherjede verden.

I april kjøpte Forsvaret i Skottland, Norge og Danmark flere transportkuvøser for å frakte pasienter smittet med koronaviruset.

Den tyske luftambulansetjenesten, «DRF Luftrettung», har også kjøpt inn Epishuttle, og i mai 2020 signerte EpiGuard en distribusjonsavtale med det amerikanske selskapet LifePort som omfatter hele USA og Canada.

I dag er 250 transportkuvøser produsert på fabrikken i Fredrikstad sendt ut i verden, hele 211 i løpet av 2020.

-Vi tredoblet antall ansatte i selskapet i 2020 for å imøtekomme den store interessen, og har store planer for 2021, sier Ellen Cathrine Andersen, som er administrerende direktør i EpiGuard.

Et av prosjektene er å videreutvikle EpiShuttle. Til dette har selskapet lykkes med å sikre seg finansiering fra EUs Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprogram på 2,5 millioner Euro, tilsvarende omtrent 25 millioner norske kroner.

Les mer:

• Pressemelding om den Nord-Amerikanske distribusjonsavtalen
• TV2 innslag om innkjøpet av EpiShuttle fra Forsvaret
• Artikkel om idéen bak EpiGuard

Hjemmesiden til EpiGuard finner du her.

The post EpiGuard appeared first on Inven2 2020.

Foto: Vaccibody

2020 ble året da Vaccibody fikk sitt definitive gjennombrudd. En lisensavtale med anerkjente Genentech sikrer selskapet økonomiske muskler til å ta ut det enorme potensialet i teknologiplattformen som er selve ryddgraden i selskapet. Målet nå er å utvikle skreddersydde vaksiner mot en lang rekke alvorlige sykdommer.

2020 ble på alle måter Vaccibody sitt år:

• Selskapet landet Norgeshistoriens største lisensavtale noensinne med Genentech, som er en del av Roche-gruppen. Genentech regnes som et av verdens mest anerkjente immunterapiselskaper, og skal sammen med Vaccibody videreutvikle en helt persontilpasset kreftvaksine Vaccibody har jobbet med over mange år. Vaksinen viser lovende resultater i klinisk utprøving i fase I i en rekke kreftformer
• I etterkant av avtalen med Genentech ble Vaccibody børsnotert, og selskapet verdsettes nå til over 20 milliarder norske kroner
• Selskapet har lansert en egen strategi for infeksjonsmedisin i tillegg til satsingen sin for utvikling av kreftvaksiner mot en rekke ulike kreftformer
• Selskapet er godt i gang med å utvikle en koronavaksine 2.0, som har en rekke fordeler framfor vaksinene som rulles ut i verden i disse dager

Viktigste avtale siden Algeta

Analytiker Lars Mørland Knudsen i Arctic Securities omtaler avtalen med Genentech som den viktigste i bioteknologi-Norge siden Algeta, og referer til 2013 da det globale biofarmasøytiske selskapet Bayer kjøpte Algeta for nær 18 milliarder kroner.

Avtalen er en verdensomspennende lisens- og samarbeidsavtale om utvikling av persontilpassete kreftvaksiner basert på Vaccibodys vaksine VB10.NEO.

–Dette er den beste avtalen Vaccibody kunne fått. Det er den persontilpassede vaksineteknologien som er lisensiert ut til Genentech, resten av plattformteknologien og produktkandidatene beholder Vaccibody rettighetene til. I tillegg er avtalen den beste valideringen Vaccibodys plattformteknologi kunne fått. Den viser hvilket potensial som ligger i denne teknologien innen utvikling av andre typer kreftvaksiner og vaksiner mot infeksjonssykdommer, sier Anders Tuv. Tuv er styreleder i Vaccibody og investeringsdirektør i Radforsk Investeringsstiftelse.

Avtalen går over flere år og kan utløse inntil 6,7 milliarder kroner gjennom forskuddsbetaling, milepælsutbetalinger og delbetalinger. I tillegg til dette vil Vaccibody få royalities på salg av produkter i markedet.

Vaksineteknologien til Vaccibody bygger på forskning fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus av professor Bjarne Bogen, som fikk Kong Olav Vs Kreftforskningspris av Kreftforeningen i 2020 for denne forskningen, og professor emerita Inger Sandlie, samt doktorgradsarbeidet til gründer, forskningssjef og president i Vaccibody i dag, Agnete Brunsvik Fredriksen. Et doktorgradsarbeid Brunsvik Fredriksen for øvrig fikk Kongens Gullmedalje for i 2008, så kanskje noen da allerede så potensialet.

–Avtalen viser at topp forskning fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo kan nå langt om den får den rette hjelpen i tidlig fase, har utholdende investorer og et team som gjør de rette tingene. Vaccibody har klart å bygge tillit både hos investorer og hos Genentech over lang tid, noe som er viktig når konseptet er så banebrytende som hos Vaccibody. De har lyttet til erfarne folk og levert på det de har lovet hele veien, sier Ole Kristian Hjelstuen, administrerende direktør i Inven2.

Globalt biotekselskap med hovedsete i Norge

De økonomiske rammene som avtalen med Genentech sikrer Vaccibody, gjør det mulig for selskapet å utløse det enorme potensialet som ligger i plattformteknologien deres.

Strategien videre for selskapet er å utvikle skreddersydde vaksiner mot en rekke sykdommer som persontilpassede kreftvaksiner, andre typer kreftvaksiner og vaksiner mot infeksjonssykdommer som influensa, malaria og virus som forårsaker lokale epidemier eller pandemier, for å nevne noen.

Det gleder Brunsvik Fredriksen stort. Hun har alltid visst hva mulighetene har vært.

Andre juledag 2020 var Brunsvik Fredriksen lørdagsgjest i Dagrevyen, der hun fortalte om sin reise fra doktorgradsstipendiat hos professor Bjarne Bogen og professor Inger Sandlie ved Universitetet i Oslo, til forskningssjef og president i Norges høyest prisede biotekselskap.

Den veien har ikke alltid vært like snorrett og enkel.

Like fullt er hun og administrerende direktør Michael Engsig i dag i den ekstraordinære situasjonen at de basert på forskning i verdensklasse og hard jobbing over mange år med stor innsats fra et dedikert team, har alle muligheter foran seg.

–Vi ønsker at Vaccibody skal bli et globalt biotekselskap med hovedsete i Norge. Vi har noen forbilder i Skandinavia, og vi blir sammenlignet med spennende globale selskaper, så neste mål nå er at vi havner på den hyllen, sier Engsig.

Brunsvik Fredriksen er helt enig, og legger til:

–Vi har mange store mål ja, og vi har lagt en strategi for veien videre. Vi er klare for å erobre verden nærmest. Vi har fått en validering av vaksineplattformen vår, og kan bruke den til å utvikle en rekke produkter, og da blir det fort et stort selskap med mange ansatte.

Jobber med koronavaksine 2.0

I desember 2020 lanserte Vaccibody sin strategi for infeksjonssykdommer, der det samtidig kom fram at selskapet er godt i gang med å utvikle en andregenerasjons vaksine mot covid-19.

–Når pandemien slo ut snakket vi med nettverket vårt verden over. Vi var veldig fornøyde med resultatene fra kreftvaksinene våre, og tilbakemeldingene fra flere var da: «Skal dere ikke også bidra?» Så vi følte en forpliktelse for å gjøre nettopp det, men vi er jo få, og våre konkurrenter er flere tusen. Like fullt er vi godt i gang, sier Brunsvik Fredriksen.

Vaksinen med navnet VB10.COV2 har en rekke fordeler framfor vaksinene som rulles ut i verden i disse dager. Blant annet kan den lagres i kjøleskapstemperatur over lengre tid, og den trenger kun gis én gang. Den er utviklet av blant annet Gunnstein Norheim.

Norheim er direktør for infeksjonssykdommer i Vaccibody, og har siden oppstarten i selskapet 1. april i 2020, jobbet med koronavaksinen, sammen med flere medarbeidere i selskapet.

–Jeg gikk over til Vaccibody for selv å utvikle vaksiner, og det passet godt med det arbeidet de allerede var i gang med, sier Gunnstein Norheim.

Han kom da fra CEPI som er den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier, som har og har hatt en svært sentral rolle i utviklingen av ulike vaksinekandidater mot Covid-19.  Norheim har også bakgrunn fra Folkehelseinstituttet der han jobbet tett med John-Arne Røttingen og andre om å utvikle en ebolavaksine i forbindelse med vaksineutbruddet i Vest-Afrika i 2015.

Kunnskapsbasert helsenæring i verdenstoppen

I november 2020 ble Brunsvik Fredriksen tildelt Forskningsrådets innovasjonspris som hedrer forskningsbasert innovasjon.

I forbindelse med prisutdelingen sa Henrik Asheim, forskning- og høyere utdanningsminister i en pressemelding:

«Gratulerer med vel fortjent pris til Agnete Fredriksen og resten av Vaccibody for å bidra til at Norge har en kunnskapsbasert helsenæring i verdenstoppen».

Prisen på en halv million kroner har Brunsvik Fredriksen donert til Universitetet i Oslo sitt innovasjonsprogram for helserelatert livsvitenskap, SPARK.

– Dette var gøy, og jeg er utrolig glad for å motta Forskningsrådets innovasjonspris. Forskningsrådet har vært avgjørende i hele løpet fra den grunnleggende forskningen til nå i utviklingsløpene. Jeg og mine kolleger har trengt den støtten på veien til å etablere firmaet som nå kan redde liv med vår teknologi og samtidig skape arbeidsplasser til mer enn 50 kunnskapsmedarbeidere, sier Brunsvik Fredriksen

Mediaoppslag om Vaccibody i 2020:

• Kreftvaksineselskapet Vaccibody med gigantavtale og børsplaner – kraftig kursoppgang i gråmarkedet
• Kjendistungt selskap skal noteres på Merkur Market – sikret gigaavtale
• Kreftselskapet Vaccibody får milliardavtale før neste ukes børsnotering
• Vaccibody enters agreement with Genentech and accelerates R&D programs
• Genentech pays $200 M for Vaccibody ´s phase I cancer Vaccine

Podkastintervjuer Vaccibody i 2020:

• HealthTalk Podcast: Inven2 står bak selskaper som er verd over 30 milliarder – nå er Vaccibody alene priset til 17 milliarder
• Podkasten Radium: Episode 145: Vaccibody med CEO Michael Engsig og CSO Agnete Brunsvik Fredriksen – om avtalen med Genentech og børsnoteringen
• Podkasten Radium: Episode 155: Vaccibody med Agnete Fredriksen og Gunnstein Norheim – om strategien for infeksjonssykdom og utviklingen av koronavaksinen

Pressemeldingene om avtalen og strategiene videre for Vaccibody:

• Vaccibody enters into worldwide license and collaboration agreement with Genentech, a member of the Roche group, to develop VB.10.NEO, individualized neoantigen cancer vaccines
• Vaccibody announces Update on Expanded R&D Focus and Strategy
• Preclinical VB.10.COV.2 data summary and Infectious Disease Strategy

The post Vaccibody appeared first on Inven2 2020.

Foto: Stig Jarnes

Zelluna Immunotherapy henter 83 millioner kroner fra investorer og Forskningsrådet for å drive sin satsing på en helt ny form for immunterapi mot kreft videre. Basert på en innlisenisering fra gruppen til Else Marit Inderberg og Sebastien Wälchli ved Oslo universitetssykehus, utvikler selskapet naturlige drepeceller som målstyres ved hjelp av T-cellereseptorer. Målet er å tilby ulike former for målrettet immunterapibehandling som ikke må skreddersys til hver enkelt pasient.

Å bruke kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreft er et av forsknings- og utviklingsområdene som legemiddelindustri og bioteknologiselskaper verden over bruker enormt med tid, krefter og penger på.

Ikke rart når markedsverdien for immunterapier mot kreft er estimert til svimlende 100 milliarder dollar i 2022, og derfra vil den stige ytterligere.

Immunterapi mot kreft dekker en rekke ulike medisinske mekanismer: Sjekkpunkthemmere, som fikk Nobelprisen i medisin i 2018, både universelle og persontilpassete kreftvaksiner, CAR-T behandlinger, onkolytiske virus og TCR-er, det vil si T-cellereseptorer som gjenkjenner antigener på kreftcellene og så varsler immunsystemet om at her er det kreft – ta ut disse cellene.

Norske bioteknologiselskaper som utvikler kreftbehandling basert på immunterapi opererer innen de aller fleste av teknologiene nevnt ovenfor, og er langt fremme i verden innen mange av områdene. Mye på grunn av banebrytende forskning utført ved Radiumhospitalet de siste 40 årene. Les mer om det i denne artikkelen «Utvikler banebrytende celleterapi på skuldrene av giganter» her.

Zelluna Immunotherapy er et av de nyeste skuddene på denne stammen. Selskapet planlegger å gå i klinikk, det vil si prøve ut behandlingen på mennesker for første gang, i  årsskiftet 2022/2023. De vil da mest sannsynlig være det første selskapet i verden som gir en kreftpasient en celleterapi som består av en TCR-NK celle, så unik er tilnærmingen deres.

Lurer du på hva en TCR-NK celle er? Svaret kommer snart.

Inven2 priset idéen i 2014

Zelluna Immunotherapy er basert på forskning innlisensiert fra forskerne Else Marit Inderberg, Sebastien Walchlï, Gunnar Kvalheim og Gustav Gaudernack.

-Vi sendte inn patent på arbeidet vårt med å kombinere naturlige drepeceller, NK-celler, med T-cellereseptorer, TCR-er, i 2015, og fikk i tillegg Inven2 sin Idépris i 2014 for dette arbeidet, sier seniorforsker Else Marit Inderberg.

VG skrev en artikkel om forskningen og prisen i 2014, den kan du lese her: «Norske forskere får pris for ny type kreftbehandling».

Sammen med seniorforsker Sebastien Wälchli leder Inderberg forskningsgruppen «Translational Research Unit» innen seksjon for celleterapi ved Oslo universitetssykehus. Gruppen er svært produktiv og er langt fremme innen forskning på celleterapi som danner grunnlaget for ulike banebrytende immunterapier mot kreft.

I dag jobber Zelluna med å industrialisere konseptet ved å bygge videre på de foreløpige akademiske dataene produsert av Oslo universitetssykehus, demonstrere potensialet i teknologien gjennom prekliniske studier og etablere en prosess for produksjon av celler som kan benyttes i behandling av pasienter. Zelluna planlegger å prøve ut sine første behandlingskandidater på pasienter om få år.

Men hva er så spesielt med å kombinere en NK-celle med en TCR-reseptor? For å forstå det, må vi dykke litt ned i menneskets komplekse og effektive immunforsvar.

En veldig kjapp intro til immunforsvaret

Immunforsvaret består av mange ulike celler som har både ulike egenskaper og oppgaver når det kommer til å forsvare kroppen vår mot fremmede som kan skade den. Det være seg bakterier, virus eller kreftceller:

• NK-celler er en forkortelse for «Natural killer cells», naturlige drepeceller på norsk. De er en del av vårt medfødte immunforsvar, og kan gjenkjenne og drepe kreftceller uten å bli fortalt det, det vil si uten såkalt immunisering. Årsaken til det er at de har en rekke reseptorer som kjenner igjen stressproteiner på overflaten av celler, som er unormale, sånn som kreftceller
• T-celler og B-celler er en del av immunforsvaret vårt som må vekkes for å respondere til den enkelte fare. T-cellene gjenkjenner fremmedstoffene ved hjelp av T-celle reseptorer (TCR), og så blir T-cellene enten omdannet til å drepe disse cellene eller de kaller på hjelp fra celler som kan drepe dem. B-cellene produserer antistoffer som reagerer på fremmedstoffer. Antistoffene markerer fremmedstoffene for andre deler av immunsystemet som tar dem ut
• Utover disse celletypene så består immunsystemet vårt av en rekke andre celler også, men det blir for mye å komme inn på her

Kreft oppstår i kroppen vår hele tiden og skyldes at noe feil skjer i celledelingen. Feilen gjør at cellene deler seg ukontrollert og klumper seg sammen til en svulst. Imidlertid er kroppen klar over risikoen for at dette kan skje, og er stadig på vakt for å reparere feilen med en gang den oppstår, eller den prøver å oppdage feilen ved hjelp av immunforsvaret. Problemet er at kreftcellene har utviklet en rekke strategier for å gå under radaren på immunforsvarets celler.

Immunterapi benytter seg av ulike strategier for å vekke kroppens immunforsvar, slik at den oppdager kreften til tross for de kamuflerende strategiene den har iverksatt.

Det store cruxet innen den delen av immunterapi som kalles celleterapi, har så langt vært å få has på de solide svulstene. Det vil si klumpene av kreftceller som immunforsvaret ikke har klart å se bli dannet. Hvordan få immunforsvaret til å gå løs på disse?

Jo, kanskje ved å kombinere NK-cellenes egenskaper med TCR-enes egenskaper.

Universell kreftdrepecelle

–Vi har vist i dyrestudier at TCR-NK celler kan helbrede mus med kreftsvulster. Imidlertid er det et stort skritt å gå fra å behandle kreftsvulster i mus til kreftsvulster i mennesker. Det blir kjempespennende å følge arbeidet til Zelluna og se hvilke resultater de får i klinikk, sier Inderberg.

Kombinasjonen TCR-NK er en målrettet og samtidig universell behandling: En universell celle for bruk i alle pasienter, i motsetning til persontilpasset behandling hvor pasientens egne celler må benyttes. Ved å bytte ut TCR-ene på NK-cellen, kan den universelle cellen gjenkjenne mange ulike kreftformer og tilpasses krefttypen til den enkelte pasient. Det er TCR som bestemmer hvilken.

–Plattformteknologien vår som Zelluna har lisensiert for å videreutvikle til kreftbehandling, går enkelt ut på å lage ferdig TCR-NK celler mot ulike kreftformer og fryse dem ned. Ved å ta en prøve av pasienten og kartlegge hvilke kreftspesifikke antigener/proteiner kreften uttrykker, så kan man gi pasienten riktig celle, sier Inderberg.

Om du er mer nysgjerrig på forskningen som ligger bak prinsippet, så kan du lese denne artikkelen som forskningsgruppen til Inderberg og Wälchli publiserte i 2019: «NK cells Specifically TCR-dressed to kill cancer Cells» i tidsskriftet EBioMedicine.

Kreftbehandlingen er dermed mye enklere enn skreddersømmen som celleterapi basert på CAR-T celler krever. TCR-NK cellebehandling har derfor potensialet til å bli billigere, raskere og enklere.

Hentet over 80 millioner kroner

Våren 2020 ble verden rammet av koronapandemien, og de finansielle markedene har vært preget av stor uro på grunn av dette. Likevel har Zelluna Immunotherapy med sine 12 ansatte og hovedkontor i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark på Montebello, hentet inn over 80 millioner kroner i denne perioden.

Namir Hassan som er administrerende direktør i Zelluna, sier at både de norske og internasjonale investorene har vært svært positive til TCR-NK som konsept.

–Zelluna har en tydelig strategi for de neste årene, og vi skiller oss ut fra de andre selskapene som utvikler immunterapi. Det har vært viktig for investorene, sier Hassan.

Det er tre milepæler selskapet skal nå ved hjelp av de investerte midlene.

–For det første skal vi bygge videre på de foreløpige dataene for å forstå mer av potensialet som ligger i TCR-NK plattformen. For det andre skal vi velge hvilken T-cellereseptor vi skal gå videre med som kandidat og generere pre-kliniske data på denne. Dette vil definere hvilken indikasjon vi satser på, det vil si hvilken kreftform vi skal utvikle den første behandling mot. For det tredje skal vi etablere en produksjonsprosess for vårt første produkt slik at vi kan komme i klinisk utvikling og prøve ut behandlingen på det første mennesket noensinne i årsskiftet 2022/2023, sier Hassan.

Han er klar på at det er både fordeler og ulemper ved å være pionerér innen utvikling av ny medisinsk behandling.

– Det er en interessant posisjon å ha. Vi skiller oss klart ut blant de andre selskapene som utvikler immunterapi, og har en tydelig profil. Det er positivt. Ulempen er usikkerheten og risikoen ved å være de første innen et felt. Når det gjelder risiko så mener vi imidlertid at klinisk forskning på T-cellereseptorer og NK-celler hver for seg, viser at de er trygge og effektive i bruk, sier Hassan.

Han påpeker at potensialet til denne teknologien er enormt. De neste årene vil gi svar på de mange ubesvarte spørsmålene om TCR-NK celler kan vise seg å behandle kreft, og hva slags kombinasjoner og bivirkninger som er de vanlige. Kun mer forskning og data fra klinisk utprøving på mennesker kan gi de svarene.

Samarbeid som strategi

I slutten av juni 2020 meldte Zelluna at de sammen med selskapet Lion TCR fra Singapore, skal utvikle en TCR-NK behandling mot leverkreft forårsaket av hepatitt B-viruset. Les mer i pressemeldingen her.

–Det er mulig dette vil være indikasjonen vi går først i klinikk med, men det er ikke sikkert. Vi kommer til å evaluere vår TCR-portefølje før vi bestemmer oss, og planlegger å være klar til å starte produktutvikling tidlig i 2021, sier Hassan.

Samarbeidet med Lion TCR er ikke det eneste internasjonale samarbeidet selskapet har per i dag. I mars 2020 ble det kjent at Zelluna blir en viktig del av det nye kompetansesenteret innen NK-celler som anerkjente Karolinska Institutet i Sverige er i ferd med å bygge opp: «Competence Center for Next-Generation NK Cell-based Cancer Immunotherapy (“NextGenNK”)».

–Samarbeid med andre, både akademiske grupper og selskaper, er viktig for oss. Som selskap ønsker vi å tiltrekke oss de beste forskerne fra hele verden, og vi baserer vår utvikling kommersielt på samarbeid med de beste forskerne, uavhengig av hvor de er. Dette er en viktig del av kulturen i selskapet vårt, og definerer oss i stor grad, sier Hassan.

Selskapet har et etablert samarbeid om oppdragsforskning med gruppen til Inderberg og Wälchli også, som vil fortsette.

–Jeg er veldig glad for at plattformteknologien i sin helhet er lisensiert ut til Zelluna. De neste årene blir veldig spennende, sier Inderberg.

Inven2 bistått med lisensieringen

Magdalena Gjefle er forretningsutvikler i Inven2 og har bistått Inderberg og Wälchli med utlisensieringen til Zelluna Immunotherapy.

Lisensavtalen ble signert rett før jul 2019, og sikrer Zelluna de eksklusive globale rettighetene til hele plattformteknologien innen TCR-NK som forskerne har utviklet og patentert.

Gjefle er også veldig spent på den videre utviklingen Zelluna står foran, og er enig med Hassan i at potensialet er stort.

–Om Zelluna får de ønskede kliniske data fra TCR-NK behandling når de går fra preklinisk forskning til å prøve ut i mennesker, så blir dette kjempestort. Det globale racet innen utvikling av immunterapi går nå fra å utvikle helt persontilpassede terapier til hver enkelt pasient som har en krevende og dyr produksjonsprosess, til å gjøre noe tilsvarende som det Zelluna gjør nå: Utvikle behandling som er personuavhengig, men likevel målrettet, og som kan ta ut solide svulster og ikke bare leukemier, det vil si blodkreft, sier Gjefle.

Hun påpeker at Zelluna har en helt unik posisjon med sin plattformteknologi som har en blokkerende IPR for TCR-NK-kombinasjonene. Andre selskaper må dermed innlisensiere TCR-NK kombinasjoner fra Zelluna.

Fakta:

• Patentet som ble sendt inn i 2015 som beskytter IPRen til kombinasjonen av NK-celler og TCR-er er signert Gunnar Kvalheim, Gustav Gaudernack, Sébastien Wälchli og Else Marit Inderberg
• Inven2 tildelte Inderberg og de andre oppfinnerne bak teknologien Idéprisen 2014 for forskningen
• Patentet og plattformteknologien til TCR-NK er i sin helhet lisensiert til Zelluna Immunotherapy, et norsk bioteknologiselskap som utvikler kreftbehandling
• Zelluna har kontorer og laboratorier i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark
• Zelluna hentet inn over 80 millioner kroner våren 2020 for å videreutvikle TCR-NK teknologien

The post Zelluna Immunotherapy appeared first on Inven2 2020.