Agnete fra vaccibody

Foto: Vaccibody

2020 ble året da Vaccibody fikk sitt definitive gjennombrudd. En lisensavtale med anerkjente Genentech sikrer selskapet økonomiske muskler til å ta ut det enorme potensialet i teknologiplattformen som er selve ryddgraden i selskapet. Målet nå er å utvikle skreddersydde vaksiner mot en lang rekke alvorlige sykdommer.

 

2020 ble på alle måter Vaccibody sitt år:

  • Selskapet landet Norgeshistoriens største lisensavtale noensinne med Genentech, som er en del av Roche-gruppen. Genentech regnes som et av verdens mest anerkjente immunterapiselskaper, og skal sammen med Vaccibody videreutvikle en helt persontilpasset kreftvaksine Vaccibody har jobbet med over mange år. Vaksinen viser lovende resultater i klinisk utprøving i fase I i en rekke kreftformer
  • I etterkant av avtalen med Genentech ble Vaccibody børsnotert, og selskapet verdsettes nå til over 20 milliarder norske kroner
  • Selskapet har lansert en egen strategi for infeksjonsmedisin i tillegg til satsingen sin for utvikling av kreftvaksiner mot en rekke ulike kreftformer
  • Selskapet er godt i gang med å utvikle en koronavaksine 2.0, som har en rekke fordeler framfor vaksinene som rulles ut i verden i disse dager

 

Viktigste avtale siden Algeta

Analytiker Lars Mørland Knudsen i Arctic Securities omtaler avtalen med Genentech som den viktigste i bioteknologi-Norge siden Algeta, og referer til 2013 da det globale biofarmasøytiske selskapet Bayer kjøpte Algeta for nær 18 milliarder kroner.

Avtalen er en verdensomspennende lisens- og samarbeidsavtale om utvikling av persontilpassete kreftvaksiner basert på Vaccibodys vaksine VB10.NEO.

–Dette er den beste avtalen Vaccibody kunne fått. Det er den persontilpassede vaksineteknologien som er lisensiert ut til Genentech, resten av plattformteknologien og produktkandidatene beholder Vaccibody rettighetene til. I tillegg er avtalen den beste valideringen Vaccibodys plattformteknologi kunne fått. Den viser hvilket potensial som ligger i denne teknologien innen utvikling av andre typer kreftvaksiner og vaksiner mot infeksjonssykdommer, sier Anders Tuv. Tuv er styreleder i Vaccibody og investeringsdirektør i Radforsk Investeringsstiftelse.

Avtalen går over flere år og kan utløse inntil 6,7 milliarder kroner gjennom forskuddsbetaling, milepælsutbetalinger og delbetalinger. I tillegg til dette vil Vaccibody få royalities på salg av produkter i markedet.

Vaksineteknologien til Vaccibody bygger på forskning fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus av professor Bjarne Bogen, som fikk Kong Olav Vs Kreftforskningspris av Kreftforeningen i 2020 for denne forskningen, og professor emerita Inger Sandlie, samt doktorgradsarbeidet til gründer, forskningssjef og president i Vaccibody i dag, Agnete Brunsvik Fredriksen. Et doktorgradsarbeid Brunsvik Fredriksen for øvrig fikk Kongens Gullmedalje for i 2008, så kanskje noen da allerede så potensialet.

 

–Avtalen viser at topp forskning fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo kan nå langt om den får den rette hjelpen i tidlig fase, har utholdende investorer og et team som gjør de rette tingene. Vaccibody har klart å bygge tillit både hos investorer og hos Genentech over lang tid, noe som er viktig når konseptet er så banebrytende som hos Vaccibody. De har lyttet til erfarne folk og levert på det de har lovet hele veien, sier Ole Kristian Hjelstuen, administrerende direktør i Inven2.

 

Globalt biotekselskap med hovedsete i Norge

De økonomiske rammene som avtalen med Genentech sikrer Vaccibody, gjør det mulig for selskapet å utløse det enorme potensialet som ligger i plattformteknologien deres.

Strategien videre for selskapet er å utvikle skreddersydde vaksiner mot en rekke sykdommer som persontilpassede kreftvaksiner, andre typer kreftvaksiner og vaksiner mot infeksjonssykdommer som influensa, malaria og virus som forårsaker lokale epidemier eller pandemier, for å nevne noen.

Det gleder Brunsvik Fredriksen stort. Hun har alltid visst hva mulighetene har vært.

Andre juledag 2020 var Brunsvik Fredriksen lørdagsgjest i Dagrevyen, der hun fortalte om sin reise fra doktorgradsstipendiat hos professor Bjarne Bogen og professor Inger Sandlie ved Universitetet i Oslo, til forskningssjef og president i Norges høyest prisede biotekselskap.

Den veien har ikke alltid vært like snorrett og enkel.

Like fullt er hun og administrerende direktør Michael Engsig i dag i den ekstraordinære situasjonen at de basert på forskning i verdensklasse og hard jobbing over mange år med stor innsats fra et dedikert team, har alle muligheter foran seg.

–Vi ønsker at Vaccibody skal bli et globalt biotekselskap med hovedsete i Norge. Vi har noen forbilder i Skandinavia, og vi blir sammenlignet med spennende globale selskaper, så neste mål nå er at vi havner på den hyllen, sier Engsig.

Brunsvik Fredriksen er helt enig, og legger til:

–Vi har mange store mål ja, og vi har lagt en strategi for veien videre. Vi er klare for å erobre verden nærmest. Vi har fått en validering av vaksineplattformen vår, og kan bruke den til å utvikle en rekke produkter, og da blir det fort et stort selskap med mange ansatte.

 

Jobber med koronavaksine 2.0

I desember 2020 lanserte Vaccibody sin strategi for infeksjonssykdommer, der det samtidig kom fram at selskapet er godt i gang med å utvikle en andregenerasjons vaksine mot covid-19.

–Når pandemien slo ut snakket vi med nettverket vårt verden over. Vi var veldig fornøyde med resultatene fra kreftvaksinene våre, og tilbakemeldingene fra flere var da: «Skal dere ikke også bidra?» Så vi følte en forpliktelse for å gjøre nettopp det, men vi er jo få, og våre konkurrenter er flere tusen. Like fullt er vi godt i gang, sier Brunsvik Fredriksen.

Vaksinen med navnet VB10.COV2 har en rekke fordeler framfor vaksinene som rulles ut i verden i disse dager. Blant annet kan den lagres i kjøleskapstemperatur over lengre tid, og den trenger kun gis én gang. Den er utviklet av blant annet Gunnstein Norheim.

Norheim er direktør for infeksjonssykdommer i Vaccibody, og har siden oppstarten i selskapet 1. april i 2020, jobbet med koronavaksinen, sammen med flere medarbeidere i selskapet.

–Jeg gikk over til Vaccibody for selv å utvikle vaksiner, og det passet godt med det arbeidet de allerede var i gang med, sier Gunnstein Norheim.

Han kom da fra CEPI som er den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier, som har og har hatt en svært sentral rolle i utviklingen av ulike vaksinekandidater mot Covid-19.  Norheim har også bakgrunn fra Folkehelseinstituttet der han jobbet tett med John-Arne Røttingen og andre om å utvikle en ebolavaksine i forbindelse med vaksineutbruddet i Vest-Afrika i 2015.

 

Kunnskapsbasert helsenæring i verdenstoppen

I november 2020 ble Brunsvik Fredriksen tildelt Forskningsrådets innovasjonspris som hedrer forskningsbasert innovasjon.

I forbindelse med prisutdelingen sa Henrik Asheim, forskning- og høyere utdanningsminister i en pressemelding:

«Gratulerer med vel fortjent pris til Agnete Fredriksen og resten av Vaccibody for å bidra til at Norge har en kunnskapsbasert helsenæring i verdenstoppen».

Prisen på en halv million kroner har Brunsvik Fredriksen donert til Universitetet i Oslo sitt innovasjonsprogram for helserelatert livsvitenskap, SPARK.

– Dette var gøy, og jeg er utrolig glad for å motta Forskningsrådets innovasjonspris. Forskningsrådet har vært avgjørende i hele løpet fra den grunnleggende forskningen til nå i utviklingsløpene. Jeg og mine kolleger har trengt den støtten på veien til å etablere firmaet som nå kan redde liv med vår teknologi og samtidig skape arbeidsplasser til mer enn 50 kunnskapsmedarbeidere, sier Brunsvik Fredriksen

 

Mediaoppslag om Vaccibody i 2020:

Podkastintervjuer Vaccibody i 2020:

 

Pressemeldingene om avtalen og strategiene videre for Vaccibody: