Foto: Anders Bayer, OUS
Johanna Olweus er professor og leder K.G Jebsen senteret for immunterapi mot kreft. Hun er også leder for Seksjon for kreftimmunologi ved Institutt for kreftforskning. Utenfor kontorvinduet hennes bygges det nye klinikkbygget på Radiumhospitalet. Inne jobber hun og gruppen hennes på 16 fremragende forskere med å løse et stort behandlingsproblem innen immunterapi.
«Immunterapi er det største som har skjedd innen kreftbehandling de siste 10-15 årene. Fremdeles er det likevel mange pasienter som ikke nyter godt av terapien og flertallet blir ikke kurert av immunterapi», sier Johanna Olweus, bak en stor og tilsynelatende rotete kontorpult.
Men bare tilsynelatende. Olweus har oversikten over papirene, og gruppen hennes har mye innovasjon på gang, noe som reflekteres i en rekke pågående prosjekter hos Inven2. Det jobbes hardt og mye her på kontoret og det tilstøtende laboratoriet. Johanna er full av lovord over sine medarbeidere.
«Det er en fantastisk dyktig gjeng», sier hun.
Olweus har akkurat blitt valgt inn i styret til CIMT, som er en forkortelse for «Association for Cancer Immunotherapy». CIMT er Europas ledende forbund for forskere som jobber for å bekjempe kreft med immunterapi. Og Olweus er klar på at internasjonalt samarbeid er viktig for å lykkes med både forskning og innovasjon på høyt nivå.
«Da vi fikk K.G. Jebsen status i 2013 fikk vi av K.G Jebsen Stiftelsen lov til å inkludere en internasjonal partner, Ton Schumacher. Han er en av verdens absolutt fremste forskerne innen immunterapi. Det gjorde at vi kunne intensivere det samarbeidet vi allerede hadde med ham. Det er viktig for doktorgrads- og postdoktorgradsstudenter å se hvordan man forsker i utlandet og få mulighet til å jobbe i fremragende internasjonale laboratorier», sier Olweus.
K.G. Jebsen Senteret for immunterapi mot kreft var ett av få sentre som fikk forlenget sin finansiering av stiftelsen, og er nå inne i sitt siste år med finansiering.
Påvirker kroppens eget immunforsvar
Om du er usikker på hva immunterapi er, så kan det enkelt sies å være å påvirke kroppens eget immunsystem til å identifisere og drepe kreftceller. Kreftceller kan nemlig tilegne seg egenskapen å gå under radaren på immunforsvaret. På den måten kan kreften spre seg i det stille i kroppen, uten at det oppdages.
«Innen immunterapien så har særlig sjekkpunkthemmerne og CAR-T behandlingen vist seg å være effektiv. Sjekkpunkthemmerne tar av bremsen på immunsystemet som kreften har satt på. Dermed kan immunforsvaret ved T-celler, gjenkjenne og drepe kreftcellene», forklarer Olweus.
I dag responderer opp til 40 % av kreftpasientene på behandling med immunterapi, men bare et fåtall blir helt kurert.
«CAR-T er en mer avansert behandling enn sjekkpunkthemmerne. Her blir T-celler genmodifisert utenfor kroppen til pasienten. Der får T-cellene satt på et antistoff som gjenkjenner et spesifikt protein på overflaten hos for eksempel B-cellene i immunforsvaret. På den måten kan CAR-T drepe kreft av blant annet typen leukemi hos noen voksne og barn», sier Olweus.
I motsetning til sjekkpunkthemmere, kan CAR-T kurere ca 40% av pasienter med ulike typer B-celle leukemi og B-cellelymfekreft. Dette er pasienter som det tidligere ikke fantes håp for.
Men, CAR- T har sine klare begrensninger for kreftformer som ikke stammer fra B celler.
«CAR-T binder seg til et overflateprotein som sitter i cellemembranen på B-cellene. Men behandlingen, som den foreligger nå, skiller ikke på friske celler og kreftsyke celler, og dreper alle B-celler», sier Olweus.
Det går greit, for vi mennesker kan klare oss uten B-celler, men det er ikke like greit når det kommer til en del andre organer i kroppen.
«Det er et generelt behov for å kunne gjenkjenne flere spesifikke proteiner hos kreftceller og helst også på innsiden av cellene, siden det er der de fleste spesifikke proteinene befinner deg. Dette vil gi oss langt flere muligheter og vil løse et stort problem innen immunterapi», sier Olweus.
Som sagt, så kanskje gjort.
Utnytter prinsipp fra transplantasjon
Olweus og hennes gruppe har tatt tak i denne problemstillingen med proteinene som må nås på innsiden av cellene med behandling ved å bruke et prinsipp fra transplantasjon.
«Når en person får transplantert inn et organ, for eksempel en nyre, så er det som regel forskjeller mellom giver og mottager i vevstypen. Dette går likevel bra så lenge pasienten får immundempende medisiner. Men hvis medisineringen stoppes, avstøtes organet raskt. Man har sett at hos pasienter som har fått transplantert inn et organ hvor det allerede finnes kreft, så kan også kreften i dette organet bli avstøtt om de immundempende medisinene stoppes», forklarer Olweus.
Denne mekanismen for avstøtning skyldes at immunapparatet hos pasienten som får transplantert et organ, vil gjenkjenne normale proteiner presentert i kontekst av et fremmed vevstypemolekyl på de transplanterte cellene, og dermed starte en svært kraftig immunologisk betinget avstøtningsreaksjon.
«Det er denne avstøtningsmekanismen vi utnytter til å lage nye T-cellereseptorer (TCR) til å utvikle immunterapi som vi håper kan gi resultater for pasienter som det i dag er lite håp for», sier Olweus.
En av fordelene ved å benytte seg av T-cellereseptorer i stedet for antistoffer slik man gjør i CAR-T behandling, er at T-cellereseptorer kan gjenkjenne proteiner både utenpå og inni cellene.
«Dette gir oss helt nye muligheter når det kommer til målstyring av T-celler fordi man får mange ganger flere mål å velge mellom», sier Olweus.
Teknologien Olweus og gruppen hennes har utviklet, er en såkalt plattformteknologi som vil kunne generere en rekke nye T-cellereseptorer basert på det samme prinsippet. Teknologien er patentbeskyttet, og arbeidet med patenteringen og kommersialiseringen er gjort i samarbeid med Inven2.
Forskerne har nå identifisert en rekke T-celle reseptorer som bør kunne fungere mot ulike kreftformer. Hovedfokuset er så langt på blodkrefttyper som i dag ikke kan kureres, men også noen solide svulster.
Stor tro på teknologien
Forskerne har gjennomført flere prekliniske forsøk på celler og forsøksdyr, med lovende resultater. Det gjenstår imidlertid å se om prinsippet fungerer i mennesker.
«Det er virkelig spennende å jobbe med Johanna Olweus og gruppen hennes. Vi jobber med mange av prosjektene de har spunnet ut av forskningen sin, og vi ser nå på mulighetene for å opprette et selskap som skal kommersialisere TCR-teknologien de har utviklet. Vi har stor tro på dette prosjektet, og gleder oss til å jobbe med en mulig selskapsetablering», sier Are Klevan.
Klevan jobber som prosjektleder i Inven2 og har med seg Kristin Sandereid som forretningsutvikler i dette arbeidet.
Trenger infrastruktur
Olweus er klar på at det er en rekke gode miljøer innen immunterapi mot kreft ved Oslo universitetssykehus, men at det nå skorter på infrastruktur.
«Skal vi fortsette å hevde oss internasjonalt må vi få til et løft innen infrastruktur. Vi ønsker oss en nasjonal satsing i Oslo på immungenterapi. Dette er et felt hvor utvikling av behandling nå er dyr og krever avansert utstyr, men på samme måte som innen gensekvensering forventes prisene å falle betydelig framover», sier Olweus.
Hennes drøm er å etablere tilsvarende infrastruktur som man har på de amerikanske toppuniversitetene og sykehusene University of Pennsylvania og Memorial Sloan Kettering, som er toneangivende globalt i utviklingen av ny kreftbehandling.
«Her har de alt in-house, noe som utgjør en enorm forskjell. I dag er det lang ventetid på teknologier vi trenger i vårt arbeid som virusproduksjon og transduksjon. Vi må få dette på plass, ellers går toget fra oss», sier Olweus.
Hun er veldig takknemlig for støtten og hjelpen hun har mottatt fra Forskningsrådet, Kreftforeningen, Helse Sør-Øst og Inven2, og berømmer viljen deres til å satse på risikable innovasjonsprosjekter som hun og hennes gruppe har jobbet med de senere årene.
Olweus har ledet arbeid som forskningsgruppen har publisert i Science og i journaler i Nature-paraplyen, noe som viser at forskningen holder høy internasjonal standard.
Og dette har ikke gått upåaktet hen.
Olweus selv har fått et prestisjetungt samarbeid med Kite Pharma/Gilead, et av de ledende globale selskapene innen utvikling av immunterapi. Olweus trekker imidlertid fram at det er flere andre gode miljøer innen immunterapi i Oslo som har fått til resultater av høy internasjonal kvalitet.
«Et godt eksempel er arbeidet til Professor Kalle Malmberg, som også er gruppeleder ved Seksjon for kreftimmunologi og akkurat har kommet hjem igjen til Institutt for Kreftforskning etter et års opphold ved UC San Diego. Kalle har etablert et omfattende samarbeid med Fate Therapeutics, et verdensledende biofarmasøytisk firma innen celleterapi i USA. Dette viser at vi kan gjøre oss gjeldende internasjonalt», avslutter Olweus.